Bokmålsordboka
bust
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bust | busten | buster | bustene |
| hunkjønn | ei/en bust | busta | ||
Opphav
norrønt bu(r)stBetydning og bruk
- stritt og stivt hår, særlig på dyr
Eksempel
- en hund med raggete bust;
- ribben hadde små rester av bust i svoren
- del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
Eksempel
- en børste med stiv bust;
- en filbørste med bust av fin ståltråd;
- dørmatte med bust
Faste uttrykk
- reise bust
- om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
- om person: bli sint;
gjøre motstand
- så busta fykermed stor intensitet;
på harde livet- slåss så busta fyker;
- de kranglet så busta føyk