Bokmålsordboka
bustete, bustet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bustet | bustet | bustete | bustete |
| bustete | bustete | ||
Betydning og bruk
- som har bust eller hår som reiser seg
- om person eller hår: ukjemmet, ustelt
Eksempel
- bustete hår;
- være bustete på håret