Nynorskordboka
buste
busta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bustaå buste | bustar | busta | har busta | bust!busta!buste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| busta + substantiv | busta + substantiv | den/det busta + substantiv | busta + substantiv | bustande |
Opphav
av bustTyding og bruk
gjere bustete
Døme
- vinden bustar håret
Faste uttrykk
- buste seg
- reise bust
- gjere seg morsk
- buste seg til
- gjere seg bustete
- buste seg til på håret
- om hår: bli bustete
- skjegget busta seg til