Bokmålsordboka
ragg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ragg | ragget | ragg | raggaraggene |
Opphav
norrønt rǫggBetydning og bruk
lang, stri og bustete dyrepels;
langt, stritt og bustete hår
Eksempel
- det er på tide å klippe ragget
- som etterledd i ord som
- geiteragg