Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
    Eksempel
    • en bunt persille;
    • en bunt asparges
  2. samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
    Eksempel
    • sende en bunt stråler gjennom en linse;
    • en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden

Faste uttrykk

  • hele bunten
    alle sammen;
    hele gjengen
Artikkelside

bunte

verb

Betydning og bruk

binde i bunt (1)
Eksempel
  • bunte gulrøtter;
  • bunte sammen gamle brev
Artikkelside

ris 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hrís

Betydning og bruk

  1. kvister og greiner (med løv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Eksempel
    • skremme en med riset
  3. slag av ris
    Eksempel
    • få ris
  4. Eksempel
    • aktørene fikk både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til egen bak
    gjøre noe som skader en selv
  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
    • etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver;
    • ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside

lokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lokkr

Betydning og bruk

liten (snodd eller buet) bunt av menneskehår;
Eksempel
  • håret falt i lokker

Faste uttrykk

  • la lokkene falle
    klippe seg
Artikkelside

bånd, band 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt band; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette hunden i bånd;
    • røde og hvite bånd blafret i vinden
  2. i overført betydning: noe som forener eller samler;
    Eksempel
    • styrke båndet til nabolandet;
    • det er tette bånd mellom søstrene
  3. smal strimmel av tøy eller lignende
    Eksempel
    • duken var kantet med bånd;
    • knytte et bånd rundt såret
  4. ring (1, 2) som omslutter noe, holder noe på plass
    Eksempel
    • sette bånd på en tønne
  5. endeløs reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Eksempel
    • transportere varene på båndet;
    • stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) materiale til å ta opp bilde på og/eller lyd med
    Eksempel
    • ta opp intervjuet på bånd
  7. ring (1, 1), lenke (1, 1) eller lignende til pynt
  8. bunt av kornstrå;

Faste uttrykk

  • legge bånd på
    kontrollere (2), begrense
    • vansker med å legge bånd på følelser;
    • legge bånd på politikernes spillerom
  • legge bånd på seg
    tøyle seg, beherske seg
  • legge i bånd
    binde, legge i tvangstrøye
  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd
Artikkelside

visk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt visk i sammensetninger

Betydning og bruk

bunt med høy eller halm
Artikkelside

tvist 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk twist, opprinnelig ‘dobbelt tvinnet garn’; beslektet med tve-

Betydning og bruk

(bunt av) løst tvinnet bomullsgarn, særlig brukt til pussegarn
Artikkelside

sveip 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveipr

Betydning og bruk

bunt av tråd eller strå;
Artikkelside

skytte 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Schütte ‘haug, bunt med strå’

Betydning og bruk

plantesykdom på nåletre som gjør at nålene faller av
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen
Artikkelside

bunte

bunta

verb

Tyding og bruk

binde i bunt (1)
Døme
  • bunte høy;
  • bunte kvistene saman med tau
Artikkelside

ris 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrís

Tyding og bruk

  1. kvister og greiner (med lauv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Døme
    • truge med riset
  3. Døme
    • få ris
  4. Døme
    • få både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til eigen bak
    gjere noko som kjem til å skade ein sjølv
  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside

tvist 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk twist, opphavleg ‘dobbelt tvinna garn’; samanheng med tvi-

Tyding og bruk

(bunt av) laust tvinna bomullsgarn, særleg brukt til pussegarn
Artikkelside

tafs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tave (1

Tyding og bruk

  1. liten, flokete bunt med tråd eller liknande;
    Døme
    • ein tafs knusk
  2. lause trevlar (av tøy);
    frynser
    Døme
    • langt tafs på teppet
Artikkelside

skytte

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Schütte ‘haug, bunt med strå’

Tyding og bruk

plantesjukdom på nåletre som gjer at nålene fell av
Artikkelside

heile bunten

Tyding og bruk

alle saman;
heile gjengen;
Sjå: bunt
Artikkelside

kjerv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

kjerve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kerv

Tyding og bruk

Døme
  • lauvkvistane vart bunta saman i kjerv
Artikkelside

garnbunt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bunt av garn (1)
Artikkelside
Side 1 av 4