Bokmålsordboka
sene 2, sen 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sen | senen | sener | senene |
| en sene | ||||
| hunkjønn | ei/en sen | sena | ||
| ei/en sene | ||||
Opphav
norrønt sina, sinBetydning og bruk
- strengformet forlengelse av muskel (som fester muskelen til en knokkel)
Eksempel
- forstrekke en sene
- tråd av dyresene;tynn, sterk tråd av plast eller nylon