Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
41 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
breste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å briste’
Betydning og bruk
lage
eller
få brist i
Eksempel
breste
et ribbein
få melk til å skille seg og danne ostestoff og myse
;
jamfør
breste
(
1
I)
Eksempel
breste melk
Artikkelside
breste
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
matrett av melk som er oppvarmet så den skiller seg
;
jamfør
breste
(
2
II
, 2)
Artikkelside
løype
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hleypa
‘få til å løpe’, kausativ av av
hlaupa
‘løpe’
Betydning og bruk
få til å gli
eller
renne (nedover)
Eksempel
løype
tømmeret ned til elva
få melk til å
oste seg
;
breste
(
2
II
, 2)
Eksempel
løype
melk
få til å løsne
;
rive av
;
flekke bark av
Eksempel
løype
never
;
løype
bjørk
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
breste
3
III
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘la breste, smelle med noko’
Tyding og bruk
lage
eller
få brest i
Døme
breste eit sidebein
få mjølk til å
breste
(
2
II
, 10)
Artikkelside
breste
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
matrett av mjølk som er varma opp så ho
brest
(
2
II)
løype
(
3
III)
Artikkelside
brese
bresa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
brase
(
2
II)
Tyding og bruk
frøse
(
2
II
, 3)
,
sprake
(
2
II)
steikje noko feitt
Døme
steikje og
brese
flesk
Artikkelside
støkke
1
I
støkka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
støkkva
‘skvette, fare av stad’
Tyding og bruk
fare opp i brå redsle
;
kveppe
(
1
I)
,
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
eg støkk kvar gong eg ser slikt
;
det stokk i henne
bryte, tyte fram
Døme
sveitten stokk av han
breste
(
2
II
, 1)
,
sprekke
(
2
II
, 4)
;
dette ut
Døme
det stokk eit stykke or berget
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv:
skjera
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
dei skjer vekk skorpene
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
eg har diverre brote sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv:
bera
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
brosten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brostinn
;
av
breste
(
2
II)
Tyding og bruk
uklar
(1)
, sprokken
Døme
brosten røyst
som er utan liv og glans
Døme
brostne auge
i overført tyding:
feilslått
,
mislykka
Døme
brostne draumar
Artikkelside
seig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seigr
;
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
tjukk og kleimen
;
tjuktflytande
;
slimete
,
viskøs
Døme
seig som sirup
;
slimet var seigt
som kan bøyast og strekkjast utan å breste
;
mjuk og sterk
;
til skilnad frå
møyr
(1)
,
sprø
(1)
Døme
biffen er seig
;
ein seig vidjekvist
;
seige rundstykke
som er vanskeleg og tek lang tid å gjere
;
dryg
(1)
Døme
eit seigt arbeid
;
den siste brekka er seig
(sterk og) uthaldande
Døme
ein seig kar
;
ho er seig og held ut lenge
sein
(1)
,
treg
(1)
Døme
vere seig i vendinga
Faste uttrykk
vere eit seigt, gammalt skinn
vere særs uthaldande
;
vere ein som aldri gjev opp
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100