Avansert søk

136 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

  1. som heller kraftig;
    Eksempel
    • en bratt fjellside;
    • bratt og ulendt terreng
    • brukt som adverb:
      • veien stiger bratt;
      • fjellet skråner bratt ned mot fjorden
  2. om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
    Eksempel
    • et bratt fall i oljeprisen;
    • være forberedt på en bratt læringskurve
    • brukt som adverb:
      • keeperens formkurve pekte bratt oppover
  3. om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
    Eksempel
    • hun var bratt i nakken

stige 2

verb

Opphav

norrønt stíga

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller flytte seg med ett eller få skritt
    Eksempel
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • vær så god, stig på;
    • han stiger opp på talerstolen;
    • de steg over gjerdet
  2. bevege seg oppover;
    bli høyere
    Eksempel
    • stige til værs;
    • sola stiger dag for dag;
    • veien stiger bratt oppover;
    • vannet steg;
    • nivået har steget
  3. øke, vokse
    Eksempel
    • stige i verdi;
    • larmen steg og steg;
    • prisene har steget med fire prosent;
    • temperaturen stiger
    • brukt som adjektiv:
      • i stigende grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere

sjakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Schacht ‘skaft’, trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaft

Betydning og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll

utforbakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bratt utforbakke;
    • han tok ikke sjansen på utforbakken
  2. i overført betydning: utvikling eller situasjon som (brått) blir mye dårligere;
    Eksempel
    • kommunen er i økonomisk utforbakke;
    • etter skilsmissen gikk det rakt utforbakke med ham

utfor 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alpin (2) skidisiplin der en skal kjøre ned en bratt løype raskest mulig;
Eksempel
  • vinne utfor i årets NM;
  • bli nummer tre i utfor

kløft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

  1. sted der noe kløyver seg og lager vinkel
    Eksempel
    • en kløft i treverket
  2. synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brystene
  3. bratt og langsgående fordypning i terrenget;
    Eksempel
    • elva fosset dypt nede i en kløft;
    • følge en kløft mellom fjellene;
    • en kløft i bergveggen
  4. i overført betydning: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
    Eksempel
    • kløfta mellom de rike og de fattige blir større;
    • en kløft mellom tro og viten
  5. del av løk;
    Eksempel
    • to kløfter hvitløk

trasé, trase 3

substantiv hankjønn

Uttale

trase´

Opphav

av fransk tracer ‘trekke’; samme opprinnelse som trasere

Betydning og bruk

  1. linje stukket ut for vei, kraftledning eller lignende
    Eksempel
    • foreslå ny trasé for hovedveien
  2. rute som noen følger
    Eksempel
    • skiløperne går en bratt trasé;
    • bussen følger sin vestlige trasé

trapp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av trappen ‘stampe, trå hardt’

Betydning og bruk

  1. rekke av trinn eller avsatser som fører oppover eller nedover til en annen etasje eller et annet nivå
    Eksempel
    • hun gikk opp trappa;
    • to trapper opp og til venstre;
    • liste seg ned en bratt trapp
  2. avsats foran inngangsdør;
    Eksempel
    • stå ute på trappa og vente;
    • gå ut på trappa
  3. rekke av avsatser som likner en trapp (1);
    jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    nær forestående
  • slite trappene hos
    komme ofte til

tannstangbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernbane som brukes i bratt terreng, der tannhjul på lokomotivets underside griper inn i en tannstang som ligger mellom skinnene

gå fiskebein

Betydning og bruk

gå med skituppene spredt i (bratt) motbakke;

Nynorskordboka 68 oppslagsord

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Tyding og bruk

  1. som hallar mykje;
    Døme
    • ein bratt bakke
    • brukt som adverb:
      • vegen steig bratt
  2. om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
    Døme
    • eit bratt fall i realløna;
    • det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
    • brukt som adverb
      • folketalet i området har gått bratt nedover
  3. om kroppshaldning: rak (2, 1), rett (3, 1)
    Døme
    • bratt i nakken;
    • halde seg rak og bratt i ryggen

stige 2

stiga

verb

Opphav

norrønt stíga

Tyding og bruk

  1. flytte seg med eitt eller fleire steg
    Døme
    • stige varsamt;
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • stige i land;
    • ver så god, stig inn;
    • ho stig opp på talarstolen;
    • dei steig over gjerdet
  2. gå oppover;
    bli høgare
    Døme
    • stige til vêrs;
    • vegen stig bratt oppover;
    • havnivået har stige med fleire centimeter
  3. auke, vekse
    Døme
    • stige i verdi;
    • prisane stig;
    • bråket steig og steig;
    • temperaturen stig
    • brukt som adjektiv:
      • i stigande grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll

utforbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakke (3, 1) som går (bratt) nedover;
    Døme
    • ein bratt utforbakke;
    • ho tryna på sykkelen i utforbakken
  2. i overført tyding: utvikling eller situasjon som (brått) blir mykje dårlegare;
    Døme
    • nyheita sende aksjekursen i utforbakke;
    • etter skilsmissa gjekk det rakt utforbakke med henne

utfor

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

alpin (2) skidisiplin der ein skal køyre ned ei bratt løype raskast mogleg;
Døme
  • bli nummer to i VM i utfor;
  • vinne utfor

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause

tannstongbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

jernbane som blir brukt i bratt terreng, der tannhjul på undersida av lokomotivet grip inn i ei tannstong som ligg mellom togskjenene

læringskurve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kurve (1, 2) over læringsutvikling (i eit diagram)

Faste uttrykk

  • bratt læringskurve
    det å lære mykje nytt på svært kort tid
    • spelarane har hatt ei bratt læringskurve

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt;
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang