Bokmålsordboka
utforbakke
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utforbakke | utforbakken | utforbakker | utforbakkene |
Betydning og bruk
i overført betydning:
Eksempel
- etter skilsmissen gikk det rakt utforbakke med ham