Avansert søk

315 treff

Bokmålsordboka 145 oppslagsord

borte

adverb

Opphav

norrønt burtu, brottu; jamfør bort

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger mer eller mindre langt fra et utgangspunkt;
    til forskjell fra oppe og nede
    Eksempel
    • arbeide borte på jordet;
    • katten sitter borte ved ovnen;
    • borte bra, men hjemme best
  2. ikke til stede;
    forsvunnet, fraværende
    Eksempel
    • være borte fra arbeid;
    • saksa er blitt borte;
    • hun var og ble borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    • forsvinne, utebli
  • bli borte på sjøen
  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • holde seg borte fra
    ikke bruke
    • holde seg borte fra alkohol
  • ikke være borte
    være dyktig
  • være borte
    være bevisstløs (1)
    • han var borte et øyeblikk

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode framstår;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner

utløe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

løe som ligger (langt) borte fra husene i utmark

utkokt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. utvunnet ved koking i væske
  2. kokt så lenge at all smak og kraft er borte
    Eksempel
    • en suppe med utkokt pasta og blass tomatsmak

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss

smuldre

verb

Opphav

beslektet med smule (1

Betydning og bruk

  1. løse seg opp i smådeler
    Eksempel
    • asfalten smuldrer
    • brukt som adjektiv:
      • smuldrende asfalt;
      • en smuldret masse
  2. Eksempel
    • smuldre jordklumper
  3. i overført betydning: miste betydning;
    forsvinne
    Eksempel
    • makten begynner å smuldre;
    • resepekten smuldret

Faste uttrykk

  • smuldre bort
    bli borte;
    forsvinne
    • håpet har smuldret bort
  • smuldre opp
    • løse seg opp i småbiter
      • betongen smuldret opp
    • bli borte
      • gode intensjoner kan smuldre opp

vende/snu ryggen til noen

Betydning og bruk

avvise noen eller noe;
holde seg borte fra noen eller noe;
svikte;
Se: rygg, snu, vende
Eksempel
  • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
  • nå snur velgerne ryggen til partiet

når katten er borte, danser musene på bordet

Betydning og bruk

når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil;
Se: katt, mus

gå unna

Betydning og bruk

Se: , unna
  1. holde seg borte fra;
    vike for noen eller noe
  2. foregå i raskt tempo;
    gå fort
    Eksempel
    • forberedelsene gikk unna på et par timer
  3. få rask avsetning
    Eksempel
    • varene gikk unna

over alle hauger

Betydning og bruk

langt borte;
langt av sted;
Se: all, haug

Nynorskordboka 170 oppslagsord

borte

adverb

Opphav

norrønt brottu, burtu; jamfør bort

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg meir eller mindre langt frå eit utgangspunkt;
    ute;
    til skilnad frå nede (1) og oppe (1)
    Døme
    • langt borte;
    • bli lenge borte;
    • halde seg borte frå dårlege kameratar;
    • sjå nokon borte i vegen;
    • sitje borte ved vindauget;
    • dei såg han borte på øya;
    • borte bra, men heime best
  2. ikkje til stades;
    Døme
    • vere borte frå jobb;
    • straumen er borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    • ikkje vere å sjå eller finne meir
    • døy
  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvgodset er borte vekk
  • halde seg borte frå
    ikkje nytte
    • halde seg borte frå alkohol
  • ikkje vere borte
    ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for;
    greie seg
  • vere borte
    vere medvitslaus (1)
    • ho var borte ein augeblink
  • vere borte i
    • røre ved
    • ha litt å gjere med (nokon eller noko);
      vere oppteken av (nokon eller noko)

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane

utløe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løe som ligg (langt) borte frå husa utmark

utkoka, utkokt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er laga utkok av
  2. kokt så lenge at all kraft eller smak er borte
    Døme
    • beiskt og utkokt og utan aroma

sprell 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sprelle

Tyding og bruk

  1. sprellande rørsle
    Døme
    • fisken gjorde eit kraftig sprell og vart borte
  2. laussleppt handling;
    Døme
    • med så lita løn kan du ikkje tillate deg store sprell

Faste uttrykk

  • gjere/lage sprell
    få i stand leven;
    vekkje oppstuss
    • komikarane var kjende for å gjere sprell;
    • naboane lagar sprell i gata

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Døme
    • eg ser ikkje uten brillar;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Døme
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Døme
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Døme
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Døme
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Døme
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Døme
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Døme
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    • passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    • leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    • granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    • kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    • leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    • kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    • reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    • passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    • ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå ut som/til
    • gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    • gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

smuldre opp

Tyding og bruk

Sjå: smuldre
  1. løyse seg opp i småbitar
    Døme
    • betongen smuldra opp
  2. bli borte
    Døme
    • fritidstilboda smuldrar opp

smuldre

smuldra

verb

Opphav

samanheng med smule (1

Tyding og bruk

  1. løyse seg opp i småbitar
    Døme
    • granitten smuldrar
    • brukt som adjektiv:
      • smuldrande sement;
      • ein smuldra jordklump
  2. Døme
    • smuldre åkeren
  3. i overført tyding: få mindre innverknad;
    forsvinne

Faste uttrykk

  • smuldre bort
    bli borte;
    forsvinne
    • tradisjonen med hestesjå har smuldra bort
  • smuldre opp
    • løyse seg opp i småbitar
      • betongen smuldra opp
    • bli borte
      • fritidstilboda smuldrar opp

ein times tid

Tyding og bruk

om lag ein klokketime;
Sjå: tid, time
Døme
  • eg blir borte ein times tid