Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

borte

adverb

Opphav

norrønt burtu, brottu; jamfør bort

Betydning og bruk

på et sted som ligger mer eller mindre langt fra et utgangspunkt;
til forskjell fra oppe og nede
Eksempel
- arbeide borte på jordet;
- katten sitter borte ved ovnen;
- borte bra, men hjemme best
ikke til stede;
forsvunnet, fraværende
Eksempel
- være borte fra arbeid;
- saksa er blitt borte;
- hun var og ble borte

Faste uttrykk

bli borte
1. forsvinne, utebli
2. dø
bli borte på sjøen
blive, drukne (1)
borte vekk
sporløst forsvunnet
tyvegodset er borte vekk
holde seg borte fra
ikke bruke
holde seg borte fra alkohol
ikke være borte
være dyktig
være borte
være bevisstløs (1)
han var borte et øyeblikk

Artikkelside

ikke være vekke

Betydning og bruk

være dyktig;

ikke være borte;

Se: vekke

Eksempel

jenta er ikke helt vekke

Artikkelside

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianer

Betydning og bruk

det å holde seg borte fra kjøtt og fisk, eventuelt også andre produkter av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunner;

det å leve som vegetarianer

Artikkelside

vekke 3

adverb

Opphav

av vekk

Betydning og bruk

ikke til stede;

vekk (2), borte (2)

Eksempel

være langt vekke;
holde skadedyr vekke

Faste uttrykk

ikke være vekke
være dyktig;
ikke være borte
jenta er ikke helt vekke

Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

i retning bort fra;
til et sted lenger unna;
bort (1), unna (1)
Eksempel
- kom deg vekk!
- kjøre vekk avfallet;
- drømme seg vekk
ikke til stede;
ute av syne;
borte (2), vekke (3
Eksempel
- bøkene kom vekk under flyttingen;
- pengene er vekk!
- være vekk fra arbeidet;
- han sløste vekk hele formuen
brukt for å uttrykke at noe skjer uhemmet, villig og ofte ivrig
Eksempel
- hun snakket villig vekk

Faste uttrykk

borte vekk
sporløst forsvunnet
tyvegodset er borte vekk
fort vekk
stadig, ofte
stadig vekk
1. jevnlig, ofte
  hun er stadig vekk på ferie i Syden;
  det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
2. fremdeles, ennå
  jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk

Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nær (

Betydning og bruk

som er like ved;
som ikke er langt borte
Eksempel
- de var nære naboer;
- på nært hold;
- i nær framtid
intim (1), fortrolig (2);
inngående (2, 2)
Eksempel
- si fra til sine næreste venner;
- det er et nært forhold mellom dem;
- han har nær kjennskap til saken;
- vi ønsker oss et nærere samarbeid med skolen

Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere ( og nærmest

Betydning og bruk

ikke langt borte;
like ved
Eksempel
- fødselen er nær forestående;
- bo nær byen;
- være døden nær;
- kom litt nærere!
intimt, tett
Eksempel
- hun stod den avdøde nær;
- han er nær knyttet til familien
nesten (1), bortimot
Eksempel
- tjene nær 200 kroner timen;
- det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

fjern og nær
over alt, flere steder
det kom gjester fra fjern og nær;
hun sendte julegaver til fjern og nær
ligge nær
være naturlig (3) eller forståelig;
være nærliggende
det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
nær ved/på
på nippet til;
nesten
nær på hundre gjester kom på festen;
hun var nær ved å stryke på eksamen
nær sagt
nesten;
så å si
det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
på langt nær
slett ikke;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå;
jeg er ikke på langt nær ferdig
på én nær
med ett unntak
alle sangene, på én nær, var på engelsk;
på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
så nær som
unntatt
hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
ta seg nær av
være svært lei for;
sørge over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/gå/komme noen for nær
fornærme eller krenke noen
pressen kom skuespilleren for nær;
ikke trø sjefen for nær;
noen gikk henne for nær

Artikkelside

pengesorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bekymring og uro for hvordan en skal skaffe seg nok penger eller overholde de økonomiske forpliktelsene sine

Eksempel

pengesorgene plaget henne;
ved et trylleslag var alle pengesorgene borte

Artikkelside

alltid

adverb

Opphav

av lavtysk alletit

Betydning og bruk

til alle tider;
uten unntak
Eksempel
- det er alltid noen hjemme der;
- det har jeg da alltid visst;
- alltid være tidlig ute;
- evig og alltid
brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
gjerne (5), nok (1, 1)
Eksempel
- det blir alltid en råd

Faste uttrykk

for alltid
i all framtid
være borte for alltid

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

Nynorskordboka 175 oppslagsord

borte

adverb

Opphav

norrønt brottu, burtu; jamfør bort

Tyding og bruk

på ein stad som ligg meir eller mindre langt frå eit utgangspunkt;
heimanfrå;
ute;
til skilnad frå nede (1) og oppe (1)
Døme
- langt borte;
- bli lenge borte;
- halde seg borte frå dårlege kameratar;
- sjå nokon borte i vegen;
- sitje borte ved vindauget;
- dei såg han borte på øya;
- borte bra, men heime best
ikkje til stades;
fråverande
Døme
- vere borte frå jobb;
- straumen er borte

Faste uttrykk

bli borte
1. ikkje vere å sjå eller finne meir
2. døy
borte vekk
sporlaust forsvunnen
tjuvgodset er borte vekk
halde seg borte frå
ikkje nytte
halde seg borte frå alkohol
ikkje vere borte
ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for;
greie seg
vere borte
vere medvitslaus (1)
ho var borte ein augeblink
vere borte i
1. røre ved
2. ha litt å gjere med (nokon eller noko);
  vere oppteken av (nokon eller noko)

Artikkelside

ikkje vere vekke

Tyding og bruk

vere dyktig;

ikkje vere borte;

Sjå: vekke

Døme

den jenta er ikkje vekke

Artikkelside

borte vekk

Tyding og bruk

sporlaust forsvunnen;

Sjå: borte, vekk

Døme

tjuvegodset er borte vekk

Artikkelside

vekke 1

adverb

Opphav

av vekk

Tyding og bruk

ikkje til stades;

vekk (2), borte (2)

Døme

vere vekke frå skulen

Faste uttrykk

ikkje vere vekke
vere dyktig;
ikkje vere borte
den jenta er ikkje vekke

Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

i retning bort frå;
til ein stad lenger unna;
bort (1), unna (1)
Døme
- kom deg vekk!
- få vekk bilane frå bustadområda;
- drøyme seg vekk
ikkje til stades;
ute av syne;
borte (2), vekke (1
Døme
- boka kom vekk under flytting;
- pengane er vekk!
- vere vekk frå arbeidet
brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
Døme
- snakk vekk!

Faste uttrykk

borte vekk
sporlaust forsvunnen
tjuvegodset er borte vekk
fort vekk
rett som det er, ofte
stadig vekk
1. jamleg, ofte
  ho er stadig vekk å høyre på radioen;
  det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
2. framleis, enno
  eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk

Artikkelside

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianar

Tyding og bruk

det å halde seg borte frå kjøt og fisk, eventuelt òg andre produkt av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunnar;

det å leve som vegetarianar

Artikkelside

bortre

adjektiv

Opphav

komparativ av bort og borte

Tyding og bruk

lengst borte (av to ting som ein ser i høve til kvarandre)

Døme

på bortre langsida

Artikkelside

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

heller sterk og jamn rørsle i væske eller gass
Døme
- det er sterk straum i elva
- - havstraum
  - kvervelstraum
  - luftstraum
  - malstraum
væske eller gass som strøymer
Døme
- ein straum av lava kom frå fjellet
stad der vatn eller sjø strøymer
Døme
- straumen ovanfor sundet;
- fisken står i straumen
jamn og rikeleg mengd;
flaum (2), vell (2)
Døme
- ein straum av bilar;
- få ein straum av klager;
- ein straum av ord;
- ein straum av folk
elektrisitet (1) (som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
Døme
- elektrisk straum;
- ha innlagd straum på hytta;
- spare på straumen;
- straumen var borte i to timar
- - induksjonsstraum
  - likestraum
  - sterkstraum
  - svakstraum
  - vekselstraum

Faste uttrykk

følgje med straumen
følgje rådande oppfatning
gå mot straumen
gå mot rådande oppfatning
i strie straumar
i stor mengd
ølet flaut i strie straumar;
det kom folk i strie straumar
kjerringa mot straumen
vrang og eigensindig person

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
- gå ut av huset;
- bryte seg ut av fengselet;
- pirke ut ei flis;
- tømme ut vatnet;
- sjå ut av vindauget;
- snu vranga ut;
- døra slår ut;
- finne ein veg ut;
- ta jakka ut av skapet;
- pakke ut ei gåve
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  glo ut vindauget;
  snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
- reise ut av landet;
- det veks ut greiner frå stamma;
- flytte ut frå heimen;
- sende ut brev;
- drive ut på havet;
- reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
- breie seg ut;
- sy ut buksa;
- strekkje ut armane;
- byggje ut huset;
- foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
- låne ut pengar;
- dele ut arv;
- punge ut;
- leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
- lese ut boka;
- kvile ut etter helga;
- drikke ut glaset;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut
- brukt som preposisjon:
  bli verande ut året;
  bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- blåse ut lyset;
- vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
- tisse seg ut;
- snakke ut om problema sine;
- slite ut kleda;
- dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
- dette tek seg godt ut;
- han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
- plukke ut varer;
- skjere ut figurar i tre;
- velje ut ein kandidat;
- skilje seg ut i klassa;
- bryte ut av eit miljø;
- melde seg ut av laget;
- bli slått ut av turneringa;
- byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
- skal vi ta ein tur ut?
- gå ut og leike;
- det tok tid å kome seg ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
jamfør ute (5)
Døme
- skal de ut i kveld?
- i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
- gå ut på balkongen;
- leggje ut på havet;
- liste seg ut på gangen;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
- gi ut ei bok;
- kome ut som homofil;
- gå ut med namnet til offeret;
- ikkje ville ut med noko;
- nå ut med bodskapen;
- leggje ut noko på nettet;
- leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
- kom lenger ut i veka;
- det lid ut på dagen;
- sovne tre minutt ut i føredraget;
- det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
- gå ut i permisjon;
- kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtala gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite;
gjere det beste ut av situasjonen;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene;
i morgon er det ut med skrotet i bua;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

borte/vekk som ei sviske

Tyding og bruk

brått heilt borte;

Sjå: sviske

Døme

bilnøkkelen er vekk som ei sviske;
barnet var borte som ei sviske

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

borte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ikke være vekke

Betydning og bruk

Eksempel

vegetarianisme, vegetarisme

Opphav

Betydning og bruk

vekke 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

vekk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nær 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

nær 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

pengesorg

Betydning og bruk

Eksempel

alltid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 175 oppslagsord

borte

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

ikkje vere vekke

Tyding og bruk

Døme

borte vekk

Tyding og bruk

Døme

vekke 1I

vekke 3

nær 1

nær 2

vekke 1