Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

blamere

verb

Uttale

blameˊre

Opphav

av fransk blâmer ‘klandre, laste’; beslektet med blasfemi

Betydning og bruk

skjemme ut;
gjøre til latter
Eksempel
  • han prøvde å blamere henne;
  • jeg tror vi har blamert oss

Nynorskordboka 1 oppslagsord

blamere

blamera

verb

Uttale

blameˊre

Opphav

av fransk blâmer ‘klandre, laste’; samanheng med blasfemi

Tyding og bruk

skjemme ut, gjere til lått
Døme
  • han blamerte seg