Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro

Betydning og bruk

  1. begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter;
    spire, brodd
    Eksempel
    • plukke groene av potetene
  2. Eksempel
    • om våren er det mye groe i sjøen
  3. begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress

oppvåknende

adjektiv

Opphav

jamfør våkne

Betydning og bruk

begynnende, gryende
Eksempel
  • folkets oppvåknende selvstendighetstrang

inkoativ 3

adjektiv

Opphav

fra latin , av inchoare ‘begynne’

Betydning og bruk

om verb: som betegner en begynnende handling eller en overgang til en tilstand
Eksempel
  • ‘sovne’, ‘gulne’, ‘mørkne’ og ‘rødme’ er inkoative verb

demens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘uvitende’, av mens (genitiv mentis) ‘sinn’; jamfør de-

Betydning og bruk

kronisk funksjonssvikt i hjernen med symptomer som hukommelsestap, nedsatte kognitive funksjoner, desorientering (2) og lignende, spesielt vanlig blant eldre
Eksempel
  • lide av demens;
  • begynnende demens;
  • personer med demens trenger ofte tilrettelegging

Nynorskordboka 0 oppslagsord