Avansert søk

330 treff

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

begge

determinativ kvantor

Opphav

norrønt beggja, genitiv av báðir

Betydning og bruk

brukt om to (personer, ting, begreper) for å uttrykke at de er omtalt sammen, eller at de naturlig hører sammen
Eksempel
  • begge foreldrene;
  • ha vondt i begge armene;
  • begge sider av gata;
  • de gikk begge to;
  • hun var med begge gangene;
  • det var i begges interesse;
  • begge deler er rett

utgyte

verb

Betydning og bruk

la strømme ut
Eksempel
  • utgyte tårer;
  • det ble utgytt blod på begge sider av konflikten

Faste uttrykk

  • utgyte seg
    komme med en omstendelig betroelse eller forklaring
    • utgyte seg for en;
    • utgyte seg om noe

samsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

evne til å samordne synsinntrykk fra begge øynene
Eksempel
  • ved skjeling svikter samsynet

utfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rask bevegelse mot;
    plutselig angrep (1)
    Eksempel
    • fekteren gjorde noen små utfall;
    • troppen gjør et nytt utfall
  2. i overført betydning: skarp kritikk
    Eksempel
    • han kom med stadige utfall mot sine politiske motstandere gjennom avisene
  3. resultat av noe;
    utgang, slutt
    Eksempel
    • avvente utfallet av valget;
    • saken fikk et lykkelig utfall
  4. i styrketrening: styrkeøvelse der en setter det ene beinet langt foran det andre og bøyer seg ned slik at en har rett vinkel i begge knærne

skifte sol og vind

Betydning og bruk

ta rettferdige hensyn til begge sider;
Se: skifte, sol

bære kappa på begge skuldrene

Betydning og bruk

prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer;

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)

søylegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gang (4) med søyler på en eller begge sider, for eksempel som inngang til en bygning eller mellom to bygninger;

skjeløyd

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan se med begge øynene i samme retning på grunn av en synsfeil;

skjeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å ikke kunne se i samme retning med begge øynene;
    det å skjele (1)
  2. det å se til siden;
    det å skjele (2)

Nynorskordboka 171 oppslagsord

begge, båe 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt beggja, genitiv av báðir

Tyding og bruk

brukt om to (personar, ting, omgrep) for å uttrykkje at dei er omtalte saman eller høyrer naturleg i hop
Døme
  • begge foreldra;
  • ho braut begge føtene;
  • begge sider av elva;
  • dei gjekk begge to;
  • begge partar i konflikten;
  • begge delar er mogleg;
  • det gjekk bra for oss begge

stein, saks, papir

Tyding og bruk

leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna;
Sjå: papir
Døme
  • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir

utfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rask rørsle mot;
    plutseleg åtak (1)
    Døme
    • fektaren gjorde små utfall;
    • oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
  2. i overført tyding: skarp kritikk
    Døme
    • kome med harde utfall mot styresmaktene
  3. resultat av noko;
    utgang, slutt
    Døme
    • utfallet av valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
  5. jamfør utfallsos

høge skuldrer

Tyding og bruk

det å vere overspent og stressa;
Sjå: høg, skulder
Døme
  • begge laga spelar med høge skuldrer;
  • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. i overført tyding: i uttrykk for byrd eller ansvar
    Døme
    • ha mykje ansvar på skuldrene sine;
    • ei tung byrd fall frå skuldrene mine
  3. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som er vond, svidande og øm, ofte på grunn av skade, infeksjon eller liknande;
    som verkjer og gjev smerte
    Døme
    • ha sår hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • føtene var såre etter den lange turen
  2. som er prega av sjeleleg smerte, liding eller sorg
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst;
    • ein sår saknad
  3. som lett blir fornærma (1) eller snurt (2;
    jamfør hårsår (2)
    Døme
    • ha lett for å bli sår
  4. brukt som adverb: bittert, smertefullt
    Døme
    • smile sårt;
    • ho angra sårt på det ho gjorde
  5. brukt som adverb: i stor grad;
    Døme
    • begge laga treng sårt å vinne i dag;
    • vente sårt på nokon

Faste uttrykk

  • sårt tiltrengd
    særs eller heilt naudsynt
    • bygget fekk ei sårt tiltrengd oppussing

søylegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gang (6) med søyler (1 på ei eller begge sider, til dømes som inngang til ein bygning eller mellom to bygningar;