Bokmålsordboka
stillingskrig
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stillingskrig | stillingskrigen | stillingskriger | stillingskrigene |
Betydning og bruk
- krig som begge parter fører fra faste stillinger
Eksempel
- første verdenskrig ble en stillingskrig
- i overført betydning: fastlåst situasjon;konflikt der ingen av partene vil ta initiativ til en løsning
Eksempel
- det er en stillingskrig mellom regjeringen og opposisjonen