Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
249 treff

Bokmålsordboka 145 oppslagsord

bedrift

substantiv hankjønn

Uttale

bedrifˊt

Opphav

av lavtysk bedrif; påvirket av drift

Betydning og bruk

  1. handels-, håndverks- eller industriforetak
    Eksempel
    • bedriften har 200 ansatte;
    • være innehaver av en stor bedrift
  2. Eksempel
    • det var en bedrift å få boka så fort ferdig;
    • fortelle om sine bedrifter
Artikkelside

tekgigant, tekkgigant

substantiv hankjønn

Opphav

av tek- og gigant

Betydning og bruk

stor og ledende bedrift innen teknologi og IT
Eksempel
  • amerikanske tekgiganter;
  • hva vet egentlig tekgigantene om oss?
Artikkelside

romslighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. god plass i et avgrenset rom
  2. plass til ulike meninger i et sosialt fellesskap
    Eksempel
    • romslighet er en viktig egenskap i en stor bedrift
Artikkelside

servicetorg, sørvistorg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted eller enhet der en kan få hjelp og informasjon om tjenester og tilbud i en kommune, bedrift, organisasjon eller lignende;
jamfør torg (3)
Eksempel
  • ta kontakt med universitetets servicetorg på nettet eller i lokalene våre;
  • kommunens servicetorg
Artikkelside

totalomsetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samlet verdi av varer og tjenester en bedrift har solgt for (i en periode);
Eksempel
  • det budsjetteres med en totalomsetning på 110 millioner kroner for neste år
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

nedlegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

nedleggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å avvikle eller innstille
    Eksempel
    • nedlegging av en bedrift
  2. Eksempel
    • nedlegging av brisling
Artikkelside

spydspiss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. spiss på spyd;
    Eksempel
    • finne en spydspiss fra jernalderen
  2. i overført betydning: person, bedrift eller lignende som går i spissen for noe;
    Eksempel
    • bedriften er en teknologisk spydspiss i verdenssammenheng
Artikkelside

rik onkel

Betydning og bruk

person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien;
Se: onkel, rik
Eksempel
  • de trenger en rik onkel for å utvikle byen
Artikkelside

telekommunikasjonsselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bedrift (1) som driver med telekommunikasjon, for eksempel internett, mobiltelefoni eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 104 oppslagsord

bedrift

substantiv hokjønn

Uttale

bedrifˊt

Opphav

av lågtysk bedrif; med innverknad frå drift

Tyding og bruk

  1. føretak innanfor industri, handel eller liknande;
    Døme
    • ei bedrift med industriarbeidsplassar
  2. Døme
    • utføre ei bedrift
Artikkelside

tekgigant, tekkgigant

substantiv hankjønn

Opphav

av tek- og gigant

Tyding og bruk

stor og leiande bedrift innan teknologi og IT
Døme
  • amerikanske tekgigantar;
  • vi må ikkje la tekgigantane styre utviklinga
Artikkelside

intern

adjektiv

Opphav

av latin internus ‘indre’

Tyding og bruk

innanfor ei bedrift, ein organisasjon eller liknande;
motsett ekstern
Døme
  • eit internt problem;
  • tilskot til intern opplæring i verksemdene;
  • tilsetjinga skulle gå føre seg ved internt opprykk
  • brukt som adverb
    • drøfte noko internt i kommunen
Artikkelside

servicetorg, sørvistorg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad eller eining der ein kan få hjelp og informasjon om tenester og tilbod i ein kommune, ei bedrift, ein organisasjon og liknande;
jamfør torg (3)
Døme
  • ta kontakt med servicetorget i lokala våre eller på nettet;
  • servicetorget i kommunen
Artikkelside

totalomsetnad

substantiv hankjønn

totalomsetjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla verdi av varer og tenester ei bedrift har selt for (i ein periode);
samla omsetnad (1);
Artikkelside

totalomsetjing, totalomsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla verdi av varer og tenester ei bedrift har selt for (i ein periode);
Artikkelside

såkorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sáðkorn

Tyding og bruk

  1. korn som høver og er tenkt til å så (6, 1)
    Døme
    • vatne såkorna;
    • eit beredskapslager av såkorn
  2. i overført tyding: pengar eller andre ressursar ein har til å setje i gang eit prosjekt, særleg ei bedrift;
    jamfør såkornfond
    Døme
    • verksemdene kan søkje staten om såkorn
Artikkelside

søkkande skip

Tyding og bruk

noko som held på å mislukkast;
Sjå: skip
Døme
  • laget er eit søkkande skip;
  • ho overtok det søkkande skipet av ei bedrift
Artikkelside

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Døme
    • alle skipa på hamna;
    • vere om bord i eit skip;
    • han arbeidde på eit skip i langfart
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet

Faste uttrykk

Artikkelside

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin secretarius, opphavleg ‘person som tek vare på hemmelege saker’; jamfør sekret (2

Tyding og bruk

  1. kontorarbeidar som driv med administrativt arbeid, svarer på førespurnader per telefon, e-post eller liknande, fører protokoll i møte og anna sakshandsaming for ein organisasjon, ei bedrift eller liknande
  2. person som gjer det praktiske arbeidet i leiinga av eit parti, ei foreining eller ein organisasjon
  3. person som er assistent og passar korrespondansen og liknande for ein einskild person;
  4. tittel for visse funksjonærar
    Døme
    • rykkje opp frå sekretær til kontorsjef
  5. mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;
Artikkelside