Avansert søk

1259 treff

Bokmålsordboka 631 oppslagsord

barn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt barn; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. avkom i første ledd etter mennesker
    Eksempel
    • barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødt barn
    Eksempel
    • føde et velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikke er voksen;
    person som ikke har nådd myndighetsalder
    Eksempel
    • glede seg som et barn;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • filmen er forbudt for barn
  4. person i forhold til en tros- eller åndsretning
    Eksempel
    • Guds barn
  5. umoden, naiv person
    Eksempel
    • han er et stort barn

Faste uttrykk

  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • brent barn skyr ilden
    en unngår å gjøre samme feilen to ganger
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gå med barn
    være gravid
  • ikke mors beste barn
    person med tvilsom karakter
  • Israels barn
    jødene
  • kjært barn har mange navn
    samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • være bare barnet
    være svært ung
  • være med barn
    være gravid

robust

adjektiv

Opphav

fra latin, av robur ‘styrke’

Betydning og bruk

som er kraftig og tåler mye;
Eksempel
  • en robust bil;
  • robuste barn

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent

kjønning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kjønne noe eller noen
Eksempel
  • de mener det er for mye kjønning av produkter for barn

kjønne

verb

Betydning og bruk

knytte til kjønn (2) eller til tradisjonelle kjønnsroller
Eksempel
  • de protesterer mot å kjønne leker for barn

stjernekikker, stjernekiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som studerer stjernehimmelen
  2. barn som blir født med nakken bakoverbøyd slik at ansiktet (og ikke bakhodet) kommer først ut

kresen

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt krás ‘velsmakende rett’

Betydning og bruk

  1. som bare liker enkelte typer mat;
    vanskelig i matveien
    Eksempel
    • kresne barn som ikke spiser fisk
  2. kritisk og nøye når det gjelder å velge, godta eller verdsette noe
    Eksempel
    • kresne kunder;
    • han er kresen på musikk;
    • et kresent utvalg

lydig

adjektiv

Opphav

av lyde (2

Betydning og bruk

villig til å lyde (2;
som følger påbud;
som retter seg etter autoriteter;
Eksempel
  • være lydig mot foreldrene;
  • lydige barn;
  • han er stort sett snill og lydig
  • brukt som adverb:
    • hunden fulgte lydig med

føyelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • føyelig og snill;
  • ha et føyelig vesen;
  • et føyelig barn

veslevoksen

adjektiv

Betydning og bruk

om barn: (altfor) fornuftig;
  • brukt som adverb:
    • snakke veslevoksent

Nynorskordboka 628 oppslagsord

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (2, 1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

barne

barna

verb

Opphav

norrønt barna; av barn

Tyding og bruk

  1. gjere gravid
  2. få, fø barn

julebukk, jolebukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

utkledd, maskert person (særleg barn) som for moro går husimellom i jula

pueril

adjektiv

Opphav

av latin puer ‘barn, gut’

Tyding og bruk

barnsleg og truskuldig;

robust

adjektiv

Opphav

frå latin, av robur ‘styrke’

Tyding og bruk

som er sterk og toler mykje;
Døme
  • eit robust barn;
  • ein robust traktor

kjønning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kjønne noko eller nokon
Døme
  • dei meiner det er for mykje kjønning av produkt for barn

kjønne

kjønna

verb

Tyding og bruk

knyte til kjønn (2) eller til tradisjonelle kjønnsroller
Døme
  • dei protesterer mot å kjønne leiker for barn

stjernekikar, stjernekikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som studerer stjernehimmelen
  2. barn som blir fødd med nakken bøygd bakover slik at andletet (og ikkje bakhovudet) kjem først ut

einfaldig

adjektiv

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt einfaldr, ‘som er folda saman éin gong’, jamfør -faldig; av forelda adjektivisk enfold ‘usamansett’

Tyding og bruk

Døme
  • einfaldig som eit barn;
  • einfaldige spørsmål

tungnæm

adjektiv

Tyding og bruk

som har vanskeleg for å lære eller oppfatte
Døme
  • eit tungnæmt barn;
  • tungnæme studentar