Bokmålsordboka
uoppdragen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uoppdragen | uoppdragent | uoppdragne | uoppdragne |
Opphav
av foreldet oppdrage ‘oppdra’Betydning og bruk
som viser dårlig oppførsel, uhøflig;
motsatt veloppdragen