Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

bark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫrkr

Betydning og bruk

  1. ytterste lag på trestammer og grener
    Eksempel
    • skave bark
  2. ytterste lag i et organ

Faste uttrykk

  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden

bark 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av senlatin barca ‘båt’; jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’

Betydning og bruk

tre- til femmastet seilskip

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag, brukt til å lage blant annet kork (3), tavle (2) og gulvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske;
    • vri om korken på flaska
  4. opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Eksempel
    • en kork i trafikken;
    • det ble full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

valbjørk, valbjerk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bjørk med bølgete struktur i veden og innvokst bark, brukt til møbler

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av van-

Betydning og bruk

  1. rundet eller ikke renskåret kant;
    side med bark på skurlast
  2. skurlast med vankant
    Eksempel
    • vankant og kvist

ytterbark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bark som utgjør det ytterste laget på et tre

slinde, slindre

verb

Betydning og bruk

  1. hogge til stokker på sidene
  2. fjerne bark (i remser) langs en tømmerstokk

mellom barken og veden

Betydning og bruk

i en vanskelig stilling;
Eksempel
  • de havnet mellom barken og veden

Nynorskordboka 7 oppslagsord

bark

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av seinlatin barca ‘båt’, jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’; opphavleg frå koptisk

Tyding og bruk

tre- til femmasta seglskip

barke 2

barka

verb

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

  1. ta borken av;
    Døme
    • barke treet
  2. garve med barkelog
    Døme
    • barke lêr

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

svartor, svartolder

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

or (1 med mørkegå bark;
Alnus glutinosa

barkasse

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og italiensk, av seinlatin barca; jamfør bark

Tyding og bruk

stor båt som høyrer til på eit skip

barkarole

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk barcarole, frå italiensk barcarola ‘båtsang’ og barcaruolo ‘gondolførar’; samanheng med bark

Tyding og bruk

  1. nemning på songane til venetiansk gondolførar
  2. instrumentalstykke som minner om ein barkarole (1)

debarkere

debarkera

verb

Uttale

debarkeˊre

Opphav

av fransk de- og barque ‘båt’, jamfør de-; jamfør bark

Tyding og bruk

gå frå borde, gå i land etter avslutta teneste;
til skilnad frå embarkere
Døme
  • debarkere eit skip etter inspeksjon