Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
72 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse eller  balanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Betydning og bruk

  1. vektstang(system) til å holde noe i likevekt
    Eksempel
    • balansen i et ur
  2. (evne til) likevekt
    Eksempel
    • holde, miste balansen;
    • være ute av balanse;
    • turnere har god balanse
  3. i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
    Eksempel
    • finne en god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbud og etterspørsel
  4. oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • sette opp balanse ved årsskiftet
  5. likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
    Eksempel
    • regnskapet viser balanse
Artikkelside

underskudd, underskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. resultat der utgiftene er større enn inntektene
    Eksempel
    • firmaet går med underskudd;
    • regnskapet viser store underskudd;
    • underskuddet ble dekket inn av lån fra kommunen
  2. mindre mengde eller antall enn det som skal til for å skape balanse
    Eksempel
    • underskudd på kvalifisert arbeidskraft;
    • ha underskudd på søvn
Artikkelside

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. rase, strømme eller falle nedover uten styring
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • tårnet styrtet sammen
  2. få noe eller noen til å falle sammen eller falle ned;
    støte, tømme, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noe i avgrunnen;
    • styrte lasset i fyllinga
  3. drikke noe raskt
    Eksempel
    • styrte ned et glass vann;
    • hun styrtet en øl på åtte sekunder
  4. bevege seg i høy fart;
    Eksempel
    • styrte på dør
  5. i overført betydning: begynne å gjøre noe uten planlegging;
    Eksempel
    • styrte seg ut i dristige spekulasjoner
  6. i overført betydning: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Eksempel
    • styrte regjeringen;
    • svindleren styrtet dem alle i ulykken
  7. kollapse eller dø;
    Eksempel
    • kua styrtet på båsen

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

styrkeforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

balanse mellom to eller flere parter med tanke på styrke eller makt
Eksempel
  • styrkeforholdet mellom to stridende parter
Artikkelside

symmetri

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, opprinnelig ‘sammål’; av sym- og -metri

Betydning og bruk

  1. det at to halvdeler kan oppfattes som et speilbilde av hverandre;
    til forskjell fra asymmetri (1)
  2. i overført betydning: ytre samsvar eller gode proporsjoner mellom de enkelte delene av et hele;
    Eksempel
    • hagen har fin symmetri;
    • de arbeider med den manglende symmetrien i forholdet
Artikkelside

velproporsjonert

adjektiv

Betydning og bruk

som er bygd på en harmonisk måte;
som har god balanse mellom de ulike delene
Eksempel
  • ha en velproporsjonert kropp;
  • musikkstykket er svært velproporsjonert
Artikkelside

velbalansert

adjektiv

Betydning og bruk

som har en god balanse (3) mellom ulike bestanddeler
Eksempel
  • smaken er fyldig og velbalansert;
  • ha et velbalansert kosthold
Artikkelside

tonal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av tonalitet;
    som har en toneart med en grunntone (1);
    til forskjell fra atonal
    Eksempel
    • vanlig tonal musikk
  2. som angår toner (1 eller toneart
    Eksempel
    • et tonalt sentrum;
    • tonal balanse
Artikkelside

utligning, utlikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å fastsette skatt;
    jamfør utligne (1)
    Eksempel
    • utligning av skatt
  2. det å skape balanse eller jevne ut (2);
    jamfør utligne (2)
    Eksempel
    • utligning av motsetninger;
    • utligning av beløpet
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjør at to konkurerende parter står likt;
    jamfør utligne (3)
    Eksempel
    • utligningen kom i siste spilleminutt
Artikkelside

underbalanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mindre mengde eller antall enn det som skal til for å skape balanse;
    Eksempel
    • komme i underbalanse på søvn
  2. underskudd i regnskapet
    Eksempel
    • firmaet er i underbalanse
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse eller  balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse
Artikkelside

det indre øyret

Tyding og bruk

del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
Sjå: øyre
Artikkelside

underskot, underskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. resultat der utgiftene er større enn inntektene
    Døme
    • rekneskapen viser eit underskot på 500 000 kr;
    • bedrifta går med underskot;
    • dekkje underskotet på statsbudsjettet
  2. mindre mengd eller tal enn det som er venta eller som vil skape balanse;
    Døme
    • det er underskot på arbeidskraft;
    • ha underskot på søvn
Artikkelside

styrkeforhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

av styrke (1

Tyding og bruk

balanse mellom to eller fleire partar med tanke på styrke eller makt
Døme
  • styrkeforholdet mellom dei stridande partane
Artikkelside

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase eller strøyme nedover utan styring
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • elva styrta utfor stupet;
    • tårnet styrta saman
  2. få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
    tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga;
    • styrte noko i avgrunnen
  3. drikke noko raskt
    Døme
    • styrte ned eit glas vatn;
    • han styrta ein øl
  4. flytte seg i høg fart;
    Døme
    • han styrtar på dør
  5. i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
    Døme
    • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  6. i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Døme
    • styrte regjeringa;
    • svindlaren styrta dei alle i ulykka
  7. kollapse eller døy;
    Døme
    • kua styrta på båsen;
    • han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

symmetri

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, opphavleg ‘sammål’; av sym- og -metri

Tyding og bruk

  1. det at to halvdelar kan oppfattast som spegelbilete av kvarandre;
    til skilnad frå asymmetri (1)
  2. i overført tyding: ytre samsvar eller gode proporsjonar mellom dei einskilde delane av ein heilskap;
    Døme
    • hagen har fin symmetri;
    • dei arbeider med den manglande symmetrien i forholdet
Artikkelside

velbalansert

adjektiv

Tyding og bruk

som har ein god balanse (3) mellom ulike delar
Døme
  • ein velbalansert vin;
  • leve eit velbalansert liv
Artikkelside

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem
Artikkelside

tonal

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

  1. som er prega av tonalitet;
    som har ein toneart med ein grunntone (1);
    motsett atonal
    Døme
    • vanleg tonal musikk
  2. som gjeld tonar (2 eller toneart
    Døme
    • tonal balanse;
    • eit tonalt sentrum
Artikkelside

utlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rekne eller skrive ut skatt;
    jamfør utlikne (1)
    Døme
    • utlikning av skatt
  2. det å skape balanse eller jamne ut (2);
    jamfør utlikne (2)
    Døme
    • utlikning av motsetnader;
    • utlikning av skilnader
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjer at to konkurrerande partar står likt;
    jamfør utlikne (3)
    Døme
    • norsk utlikning til 1–1
Artikkelside