Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

bakover

adverb

Betydning og bruk

tilbake;
i den retningen en har ryggen, med ryggen først
Eksempel
- lene hodet bakover;
- kamme håret bakover;
- setet kan legges bakover;
- ta et skritt bakover;
- se seg bakover
om tid: tilbake i retning vekk fra nåtiden
Eksempel
- tenke bakover;
- se, gå bakover i tid;
- lenger bakover i historien
brukt som preposisjon: mot baksiden, bakre enden
Eksempel
- røykskyen stod bakover veien;
- det lød tisking bakover rekkene;
- kikke seg bakover skuldra

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til ( og bak (

Betydning og bruk

i retning bakover
Eksempel
- han lente seg tilbake i stolen;
- de tvang fienden tilbake
bakover i tid
Eksempel
- de kan se tilbake på et travelt år;
- den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
til utgangspunktet igjen
Eksempel
- vi er snart tilbake;
- de har vendt tilbake til hjemlandet;
- jeg har betalt tilbake pengene;
- vi må sende varene tilbake;
- har du levert boka tilbake til biblioteket?
- du må hilse tilbake
brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
nedover (3)
Eksempel
- folketallet har gått tilbake;
- flommen gikk tilbake
på samme stedet;
fast
Eksempel
- vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

fram og tilbake
1. i bevegelse mellom to punkter
  han gikk fram og tilbake
2. for og imot
  etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
gå tilbake på
trekke seg;
ikke stå ved
de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
holde tilbake
ikke slippe fra seg;
holde igjen
han prøvde å holde dem tilbake;
de har holdt tilbake viktige opplysninger;
jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
ligge/stå tilbake for
være dårligere enn;
være underlegen
han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
hun står ikke tilbake for noen
sette tilbake
plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
skaden satte henne tilbake
ta tilbake
oppheve, annullere
jeg tar tilbudet tilbake

Artikkelside

tilbakelent

adjektiv

Betydning og bruk

som lener kroppen bakover;
som hviler med å lene kroppen tilbake, for eksempel mot et ryggstø;
til forskjell fra framoverlent (1)
i overført betydning: som er rolig eller uformell;
avslappet (2), makelig (4);
til forskjell fra framoverlent (2)
Eksempel
- en passiv og tilbakelent holdning

Artikkelside

tilbaketrukket

adjektiv

Betydning og bruk

som er plassert litt lenger unna eller bakover fra noe eller noen
Eksempel
- en tilbaketrukket beliggenhet;
- tilbaketrukne balkonger
som lever eller foregår stille og utenfor offentlighetens søkelys
Eksempel
- han lever en tilbaketrukket tilværelse

Artikkelside

tilbakevirkende

adjektiv

Betydning og bruk

som virker tilbake;

som gjelder bakover i tiden

Eksempel

en lov med tilbakevirkende kraft

Artikkelside

tilbakeblikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blikk bakover;

det å minnes eller tenke tilbake;

oversikt (2)

Eksempel

et historisk tilbakeblikk;
konserten var et musikalsk tilbakeblikk på 80-tallet;
la oss kaste et tilbakeblikk på oppstarten av prosjektet

Artikkelside

i oppstigende linje

Betydning og bruk

når en teller generasjonene bakover i tiden;

Se: oppstigende

Artikkelside

spagat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘kløyving, skreving’

Betydning og bruk

kroppsstilling der en sitter oppreist med beina flatt mot underlaget, det ene rakt framover og det andre rakt bakover eller ett bein til hver side

Faste uttrykk

gå ned i spagaten
skreve ut så beina i hele sin lengde berører underlaget

Artikkelside

tidsmaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskin som en tenker seg kan frakte mennesker framover eller bakover i tiden

Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

bakover

adverb

Tyding og bruk

i den retninga ryggen eller baksida peikar, mot den bakre enden;
attover
Døme
- lene hovudet bakover;
- ta eit steg bakover;
- kike bakover;
- gå bakover i toget
om tid: tilbake, i retning bort frå notida
Døme
- leite bakover i historia;
- gå lenger bakover i tid
brukt som preposisjon: mot baksida, bakre enden
Døme
- stryke nokon bakover ryggen;
- det kom kviskring bakover rekkene;
- kikke seg bakover skuldra

Artikkelside

tilbakelent

adjektiv

Tyding og bruk

som lener kroppen bakover;
som kviler med å lene kroppen tilbake, til dømes mot eit ryggstø;
til skilnad frå framoverlent (1)
i overført tyding: som er roleg eller uformell;
avslappa (2), makeleg (4);
til skilnad frå framoverlent (2)
Døme
- ei passiv og tilbakelent haldning

Artikkelside

tilbakeverkande

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar tilbake;

som gjeld bakover i tida

Døme

ei lov med tilbakeverkande kraft

Artikkelside

tilbaketrekt

adjektiv

Tyding og bruk

som er plassert litt lenger unna eller bakover frå noko eller nokon;
tilbakedregen (1), tilbakedradd (1)
Døme
- ein tilbaketrekt toppetasje;
- tilbaketrekte kafeer
som lever eller går føre seg stille og utanfor det offentlege søkjelyset;
tilbakedregen (2), tilbakedradd (2)
Døme
- ho lever eit tilbaketrekt liv

Artikkelside

tilbakeblikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blikk bakover;

det å minnast eller tenkje tilbake;

oversyn (2), attersyn (2)

Døme

eit historisk tilbakeblikk;
vi må kaste eit tilbakeblikk på sommaren i fjor

Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til ( og bak (

Tyding og bruk

i retning bakover;
attende (1), attover (2)
Døme
- han lente seg tilbake i stolen;
- dei tvinga fienden tilbake
bakover i tid;
attende (2)
Døme
- eg ser tilbake på den tida med glede;
- ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
til utgangspunktet att;
attende (3)
Døme
- dei var snart tilbake;
- han har vendt tilbake til heimstaden;
- du må betale pengane tilbake;
- eg sende tilbake vara;
- har du levert tilbake boka du lånte?
- du må helse tilbake
brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
nedover (3), attende (4)
Døme
- folketalet har gått tilbake;
- flaumen gjekk tilbake
på same staden;
fast;
att, attende (5)
Døme
- vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

fram og tilbake
1. i rørsle mellom to punkt;
  att og fram (1)
  fram og tilbake i tid;
  bilane køyrer fram og tilbake
2. for og imot
  eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
gå tilbake på
trekkje seg;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
halde tilbake
ikkje sleppe frå seg;
halde igjen
ho prøvde å halde han tilbake;
dei heldt utbetalinga tilbake;
eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
ho står ikkje tilbake for nokon
setje tilbake
plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ta tilbake
1. oppheve, annullere
  eg måtte ta tilbake skuldinga
2. skaffe seg på nytt
  ta tilbake kontrollen på skipet;
  ta tilbake verdsrekorden

Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
resonnere
Døme
- tenkje logisk;
- tenkje seg til resten;
- tenkje ut ei løysing;
- tenkje før ein taler;
- sitje og tenkje;
- eg tenkjer betre når eg skriv;
- det var rart, tenkte han
- brukt som adjektiv:
  eit tenkjande menneske;
  tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
- det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
- eg tenkjer ofte på deg;
- tenkje bakover i tida;
- ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
- eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
- ei slik løysing er lett å tenkje seg
- brukt som adjektiv:
  eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
etle (1)
Døme
- kva har du tenkt å gjere?
- tenkje på å gå;
- som tenkt, så gjort
ha omsorg eller tanke for
Døme
- ikkje tenk på meg;
- dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt;
meine (3), synast (3)
Døme
- kva tenkjer du om saka?
- ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
- dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
- tenk det!
- tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

ha tenkt til
ha som plan;
skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
dei har tenkt til å gifte seg;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane;
fundere (2), grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
1. vere merksam på
  ein må tenkje over korleis ein snakkar
2. tenkje grundig på;
  gruble, fundere
  tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane;
gruble, tenkje etter
tenkje seg om to gonger;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere etla til;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar

Artikkelside

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
ikkje mogleg (1), ugjerleg
Døme
- ei umogleg oppgåve;
- det er plent umogleg å kome over her;
- krevje noko umogleg av nokon
- brukt som adverb:
  det kan umogleg vere rett;
  ein umogleg lang film
som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
utenkjeleg, usannsynleg
Døme
- ein større kjærleik er umogleg;
- det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
svært vanskeleg;
vrien (2), vrang (5), umedgjerleg
Døme
- bilen er så umogleg i dag;
- vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

fysisk umogleg
imot naturlovene;
plent uråd
det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
gjere seg umogleg
arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
gjere seg umogleg som statsministerkandidat

Artikkelside

stjernekikar, stjernekikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som studerer stjernehimmelen
barn som blir fødd med nakken bøygd bakover slik at andletet (og ikkje bakhovudet) kjem først ut

Artikkelside

keike

keika

verb

Opphav

av keik (

Tyding og bruk

bøye bakover eller til sida
Døme
- keike hovudet
vrikke (2), vri (2, 1)
Døme
- keike foten
terge, plage folk med motseiing og liknande;
krangle, trasse

Faste uttrykk

keike seg
bøye seg bakover

Artikkelside

Resultater per side: