Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
58 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
aksel
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫxl
Betydning og bruk
skulder
Faste uttrykk
på aksel gevær!
brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Artikkelside
aksel
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
axilla
‘armhule’
;
beslektet
med
aksel
(
1
I)
Betydning og bruk
i botanikk: vinkel mellom blad og stengel eller gren og stamme
Artikkelside
aksel
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫxull
;
beslektet
med
akse
Betydning og bruk
aksling
tverrtre mellom to skjæker
eller
meier
Artikkelside
på aksel gevær!
Betydning og bruk
brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
;
Se:
aksel
,
gevær
Artikkelside
skulder
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I)
Eksempel
slenge frakken over skuldrene
;
være bred over skuldrene
;
det falt en tung bør fra mine skuldre
i overført betydning: i uttrykk for byrde eller ansvar
Eksempel
ha mye ansvar på sine skuldre
;
det falt en tung byrde fra mine skuldre
del av klesplagg som dekker skuldrene
Eksempel
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom vei og grøft
som etterledd i ord som
veiskulder
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få klapp på skulderen
få ros
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen
;
hun går med høye skuldre og er bekymret
lave skuldre
tilstand med avslappet holdning
ha en god dialog med lave skuldre
;
han har lave skuldre med tanke på ordførervervet
se seg over skulderen
følge med på hva som skjer rundt en
senke skuldrene
slappe av
da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
stå skulder ved skulder
stå sammen
;
være enige
trekke på skuldrene
vise likegyldighet
Artikkelside
hjul
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjól
Betydning og bruk
rund skive
eller
ring med eiker som snur rundt en aksel
Eksempel
en vogn med fire
hjul
;
hjulene
i et urverk
som etterledd i ord som
bilhjul
drivhjul
rokkehjul
skovlhjul
svinghjul
sykkelhjul
tannhjul
i overført betydning
: kretsløp, utviklingsgang
Eksempel
tidens
hjul
går og går
;
lykkens
hjul
;
vi er små
hjul
i samfunnsmaskineriet
noe som minner om
hjul
(1)
som etterledd i ord som
pariserhjul
solhjul
Faste uttrykk
femte hjul på vogna
(kjenne seg som eller være) til overs
holde hjulene i gang
holde virksomheten i gang
ligge på hjul
kjøre, løpe like bak en konkurrent
;
lure like bak
slå hjul
svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta
steile og hjul
om eldre forhold: strafferedskap i form av et hjul som ligger vannrett på en spiss stang, der
radbrekkede
og henrettede forbrytere ble lagt
bli lagt på steile og hjul
Artikkelside
gevær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
verge
(
3
III)
Betydning og bruk
håndskytevåpen
med langt løp
;
børse
(
1
I)
som etterledd i ord som
jaktgevær
haglgevær
maskingevær
salonggevær
Faste uttrykk
i gevær
med våpen
;
i full beredskap
presentere gevær
gjøre honnør
ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
på aksel gevær!
brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Artikkelside
aksle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
axla
;
jamfør
aksel
(
1
I)
Betydning og bruk
bære (på skuldrene)
;
ta på seg
Eksempel
aksle
en bør
Faste uttrykk
aksle seg
trekke på skuldrene
presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noe med overkropp og skuldre
aksle seg inn i dressen
;
aksle seg ut av folkemengden
gjøre seg klar (til å ta på seg noe viktig)
aksle seg til kamp
;
aksle seg for nye oppgaver
;
et land som aksler seg til selvstendighet
Artikkelside
ås
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
áss
, kanskje
samme opprinnelse som
ås
(
2
II)
Betydning og bruk
bærebjelke
(1)
, særlig horisontal takbjelke
Eksempel
åsene bærer taket
som etterledd i ord som
gulvås
mønsås
takås
aksel
(
3
III
, 1)
, for eksempel i hjul
eller
slipestein
bom, stang eller tverrtre i ulike redskaper som for eksempel slede, kjelke, plog, drag
Artikkelside
utveksling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
utveksle
Eksempel
utveksling
av høflighetsfraser
det å være på studieopphold i et annet land i en avgrenset periode
mekanisk kraftoverføring fra én roterende aksel til en annen som samtidig endrer omdreiningshastigheten
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
aksel
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫxl
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hals og overarm
;
herd
,
skulder
Døme
leggje armen kring akslene til nokon
;
skyte akslene i vêret
rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)
Faste uttrykk
dra på akslene
likesælt
eller
forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
på aksel gevær!
brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra
Artikkelside
aksel
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
axilla
‘armhole’
;
samanheng
med
aksel
(
1
I)
Tyding og bruk
i botanikk: vinkel mellom blad og stengel eller grein og stomn
;
bladhjørne
Artikkelside
aksel
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫxull
;
samanheng
med
akse
Tyding og bruk
aksling
,
hjulås
tverrtre mellom to skjæker
eller
meiar
Artikkelside
ås
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áss
;
kanskje
same opphav som
ås
(
2
II)
Tyding og bruk
berebjelke
(1)
, særleg horisontal takbjelke
Døme
åsane ber taket
som etterledd i ord som
golvås
mønsås
takås
stong som noko sviv rundt
;
aksel
(
3
III
, 1)
,
aksling
;
jamfør
hjulås
bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
i overført tyding: i uttrykk for byrd
eller
ansvar
Døme
ha mykje ansvar på skuldrene sine
;
ei tung byrd fall frå skuldrene mine
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
akselblad
2
II
,
aksleblad
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
aksel
(
2
II)
Tyding og bruk
i botanikk:
øyreblad
Artikkelside
akseltrykk
substantiv
inkjekjønn
aksletrykk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
trykk
(
3
III)
Tyding og bruk
del av samla vekt av eit køyretøy som fell på kvar
aksel
(
3
III
, 1)
Artikkelside
akselkopling
,
akslekopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
aksel
(
3
III)
Tyding og bruk
maskindel som bind saman fleire akslar eller aksel og hjul
Artikkelside
akselknopp
,
aksleknopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
aksel
(
2
II)
Tyding og bruk
sideknopp
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100