Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
76 treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
VM
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
forkorting
for
verdensmesterskap
Betydning og bruk
verdensmesterskap
Eksempel
VM på ski
Artikkelside
ultimat
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
ultimate
‘sist’
;
jamfør
ultimatum
og
ultimo
Betydning og bruk
som reelt sett gjelder
;
endelig
(2)
,
reell
(1)
Eksempel
stille det
ultimate
spørsmålet
;
partiets
ultimate
krav
;
å vinne VM er hennes ultimate mål
best tenkelige
;
optimal
Eksempel
få den ultimate gaven
;
maten gav den ultimate smaksopplevelsen
Artikkelside
skihopping
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å hoppe på ski
Eksempel
påskerenn med skihopping
skihopping som idrett
Eksempel
VM i skihopping
Artikkelside
skihopp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hopp på ski
Eksempel
gjøre et skihopp
skihopping som idrett
Eksempel
VM i skihopp
Artikkelside
sluttspill
,
sluttspell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siste avsluttende spill,
for eksempel
i kortspill
eller
idrettsturnering
;
til forskjell fra
gruppespill
Eksempel
nå
sluttspillet
i VM i fotball
Artikkelside
ta seg inn
Betydning og bruk
Se:
ta
komme seg inn
Eksempel
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
Eksempel
ta seg inn etter VM
Artikkelside
i sikte
Betydning og bruk
Se:
sikte
innenfor synsvidde
Eksempel
de var på havet, uten land i sikte
med forventning om at noe vil hende
;
i vente
Eksempel
laget hadde VM-gull i sikte
;
det er ennå ingen løsning i sikte
Artikkelside
regjerende mester
Betydning og bruk
person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
;
Se:
regjere
Eksempel
laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM
Artikkelside
gjøre det godt
Betydning og bruk
lykkes i det en gjør
;
Se:
god
Eksempel
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
Artikkelside
sikte seg inn på
Betydning og bruk
sette seg som mål
;
Se:
sikte
Eksempel
han siktet seg inn på en VM-medalje
Artikkelside
Nynorskordboka
29
oppslagsord
VM
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
forkorting
for
verdsmeisterskap
Tyding og bruk
verdsmeisterskap
Døme
VM på ski
Artikkelside
skihopping
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å hoppe på ski
Døme
påskerenn med skihopping
skihopping som idrett
Døme
VM i skihopping
Artikkelside
skihopp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hopp på ski
Døme
gjere eit skihopp
skihopping som idrett
Døme
VM i skihopp
Artikkelside
bordtennis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ballspel på bord der ein slår små ballar med gummikledde treracketar over eit lågt nett
;
pingpong
Døme
ho vart nyleg europameister i bordtennis
;
spele kvartfinale i lag-VM i bordtennis
Artikkelside
skiskyting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skisport
der ein går fort på ski og har stopp der ein både ståande og liggjande skal skyte på ein blink frå 50 meters avstand
Døme
i
skiskyting
bruker dei finkalibra gevær
;
VM i skiskyting
Artikkelside
sekundant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
sekundere
Tyding og bruk
medhjelpar og vitne i ein
duell
(1)
;
medhjelpar i ein idrettskonkurranse, eit ordskifte
eller liknande
Døme
han er lagleiar og sekundant for det norske VM-laget
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål
;
bort til, inn til, fram til
;
mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå bort åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
fare åt VM
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon
;
til
Døme
han laga det åt meg
;
skal å tale åt henne
brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon
;
for
Døme
det er plass åt alle
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
arbeide åt seg sjølve
brukt for å uttrykkje tilhøyrsel
;
til
Døme
åkeren åt grannen
;
andletet åt den gamle
;
framtida åt kystfolket
brukt i
kausale
konstruksjonar: på grunn av
;
av, for
Døme
flire åt noko
;
vere sint åt noko
brukt som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
;
følgjast åt
;
hjelpast åt
;
skiljast åt
brukt som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
leggje åt
;
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
brukt som
adverb
: i ferd med
Døme
han er åt og slår
brukt som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
brukt som
adverb
i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre
;
etter
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
Faste uttrykk
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
Artikkelside
tropp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
eldre
tysk
,
frå
gammalfransk
trop
,
eigenleg
germansk
ord
;
same opphav som
trupp
Tyding og bruk
underavdeling av militært
kompani
(2)
eller tilsvarande avdeling
Døme
stille opp troppen
som etterledd i ord som
fallskjermtropp
ingeniørtropp
pansertropp
sambandstropp
i
fleirtal
: militære styrkar
Døme
sende troppar inn i byen
;
fiendtlege troppar
speidaravdeling av fleire
patruljar
;
speidartropp
Døme
speidartropp
gruppe personar (under felles leiing)
;
flokk,
skare
(
2
II)
Døme
den norske troppen i VM-kvalifiseringa
;
samle troppane
Faste uttrykk
i samla tropp
saman, som éi gruppe
dei kom i samla tropp
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
uten mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
medalje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
italiensk
,
frå
mellomalderlatin
‘metallmynt’
;
av
latin
metallum
‘metall’
Tyding og bruk
myntliknande metallstykke prega til minne om ei stor hending
eller liknande
eller
brukt som premie
eller
heidersteikn
Døme
Noreg fekk berre éin medalje i VM
;
medalje for lang og tru teneste
som etterledd i ord som
fortenestemedalje
gullmedalje
Faste uttrykk
baksida av medaljen
ulempa eller skuggesida med noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100