Nynorskordboka
sekundere
sekundera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sekunderaå sekundere | sekunderer | sekunderte | har sekundert | sekunder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sekundert + substantiv | sekundert + substantiv | den/det sekunderte + substantiv | sekunderte + substantiv | sekunderande |
Opphav
frå latin ‘hjelpe, stø’Tyding og bruk
hjelpe, stå til teneste som sekundant
Døme
- sekundere ute i løypa;
- sekundere formannen i partileiardebatten