Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1023 treff
Bokmålsordboka
472
oppslagsord
stilbedømmelse
substantiv
hankjønn
stilbedømming
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bedømmelse av
stil
(7)
i visse idrettsøvelser
Artikkelside
beriking
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
berikning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tilsette visse næringsstoffer i matvarer slik at de blir mer næringsrike
Eksempel
beriking av barnemat
det å gjøre noe eller noen rikere eller mer mangfoldig
;
berikelse
Eksempel
beriking av kulturen
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Betydning og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
hva faen skal det bety?
hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Eksempel
faen spare!
faen ta deg!
det går faen ta meg ikke an
;
han dukker faen steike meg opp
;
nå må du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
en fattig
faen
;
en sleip faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gi faen i
ikke bry seg om
;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig
det vet da faen
‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft
;
intenst
sjalu som faen
;
løpe som faen
;
vi jobber som bare faen
Artikkelside
3D-brille
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig i flertall: spesielle
briller
som gjør at brukeren kan se visse todimensjonale bilder eller filmer i
3D
Eksempel
publikum fikk utdelt 3D-briller utenfor kinosalen
Artikkelside
underverden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i visse religioner:
dødsrike
Eksempel
lede sjelen gjennom underverdenen
større miljø av forbrytere
;
forbryterverden
Eksempel
et oppgjør i den kriminelle underverdenen
Artikkelside
styrkeløft
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
idrettsgren der en løfter vekter etter visse regler
;
jamfør
vektløfting
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen
;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor
;
langt på vei en
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
ut-
i sammensetning
Betydning og bruk
brukt som
forsterkende
førsteledd til visse adjektiv
;
i ord som
utfattig
og
utgammel
Artikkelside
aktuator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aktuaˊtor,
i flertall
aktuaˊtorer
eller
aktuaˊtorer
Opphav
fra
engelsk
;
beslektet
med
aktuell
Betydning og bruk
servomekanisme
som ved hjelp av styresignaler kontrollerer en maskin og får den til å utføre visse funksjoner
Eksempel
ventilen var utstyrt med en aktuator
Artikkelside
trykke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
gammelsvensk
þrykkja
Betydning og bruk
presse noe inn i eller mot noe
;
klemme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
trykkende
(1)
Eksempel
hun trykker hånden hans
;
trykke på knappen
;
trykke hardt på bremsen
;
fronten på bilen er trykket inn
;
trykk deigen flat med hendene
;
trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt
;
jenta trykker seg inn til pappaen sin
;
folk trykket seg sammen i heisen
være avventende og føle seg pinlig berørt
;
jamfør
trykkende
(3)
og
trykket
Eksempel
sitte og trykke en hel kveld
være i en vanskelig situasjon
Eksempel
vi hjelper hverandre der det trykker
om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
Eksempel
haren trykte
;
rypa trykker og er vanskelig å finne
Faste uttrykk
hvor skoen trykker
hvor vanskene ligger
hun vet hvor skoen trykker
;
lærerne kjenner hvor skoen trykker
;
han redegjorde for hvor skoen trykker
trykke på
gjøre seg gjeldende
det trykker på med barndomsminner
trykke på de riktige knappene
gjøre det rette i en viss situasjon
trykke til
gjøre et krafttak
han trykket til og skåret to mål
trykke til sitt bryst
bifalle sterkt
en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside
Nynorskordboka
551
oppslagsord
spinne
spinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spinna
Tyding og bruk
lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin
eller liknande
)
Døme
spinne garn på handtein
om edderkoppar og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
Døme
kongroer hadde spunne tette nett i trea
i
overført tyding
: dikte opp, finne på
;
jamfør
oppspinn
Døme
spinne i hop ei forteljing
i
overført tyding
: føre vidare
;
utvikle
Døme
spinne vidare på ein idé
gå rundt (utan å få feste)
;
kome
i spinn
Døme
bilhjula spinn i søla
;
flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
dure veikt
;
surre
(
1
I
, 1)
Døme
motoren spann jamt og fint
Faste uttrykk
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
spinne silke på noko
få (økonomisk) føremon av noko
spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside
beriking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å blande i visse næringsstoff i matvarer slik at dei blir meir næringsrike
Døme
beriking av barnemat
det å gjere noko eller nokon rikare, betre eller meir mangfaldig
Døme
dei nye medlemene har vore ei stor beriking for organisasjonen
;
den nye hallen er ei beriking av idrettstilbodet i kommunen
Artikkelside
redaktør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste leiar for ei avis, eit tidsskrift, ei nettside eller liknande
Døme
ansvarleg redaktør
som etterledd i ord som
sjefredaktør
person som redigerer (visse stofftypar
eller
teigar i) ei avis, eit vekeblad, eit tidsskrift, eit oppslagsverk eller ein nettstad
som etterledd i ord som
kulturredaktør
ordbokredaktør
sportsredaktør
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
dødsdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dom
(
1
I
, 1)
som går ut på avretting
Døme
rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte
;
å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
visse
eller
varsel om at ein snart skal
døy
(1)
Døme
meldinga frå legen var ein dødsdom
Artikkelside
3D-brille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg i fleirtal: særskilde
briller
som gjer at brukaren kan sjå visse todimensjonale bilete eller filmar i
3D
Døme
ein treng 3D-briller for å sjå filmen
Artikkelside
fane
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘tøystykke’
;
jamfør
norrønt
gunnfani
‘hærmerke’
Tyding og bruk
dekorert tøystykke festa på ei stong, brukt som samlingsmerke for foreining eller liknande
;
banner
Døme
gå i tog med flagg og faner
;
lage ei ny fane til idrettslaget
del av
skiljekort
i kartotek som stikk opp
del av opna
internettside
(med namn på sida)
Døme
ha fleire faner opne
;
opne ei ny fane
skråstrek på note
Faste uttrykk
halde fana høgt
forsvare eller kjempe for visse prinsipp
halde det frie ords fane høgt
samle seg under fanene
samle seg om ei felles kampsak
Artikkelside
lov
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
av
norrønt
lǫg
,
fleirtal
av
lag
, opphavleg ‘det som er fastsett’
;
jamfør
leggje
(6)
Tyding og bruk
rettsregel
som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Døme
bryte lova
;
vedta ei lov
;
i lovs form
;
lov om målbruk i offentleg teneste
;
heling er forbode etter lova
som etterledd i ord som
arbeidsmiljølov
grunnlov
offentleglov
straffelov
brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
i ord som
rammelov
særlov
samling av rettsreglar som gjeld i eit land
eller
på eit
saksområde
Døme
gjeldande norsk lov
;
alle er like for lova
;
lov og rett
;
lov og orden
i
bibelmål
: (samling av) påbod frå Gud til menneska
Døme
lova og profetane
som etterledd i
Moselova
vedtekt(er) for eit lag
eller
ein samskipnad
som etterledd i ord som
speidarlov
setning
eller
formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
Døme
økonomiske lover
;
Parkinsons lov
som etterledd i ord som
lydlov
naturlov
tråleikslov
tyngdelov
norm
,
rettesnor
,
konvensjon
Døme
uskrivne lover for takt og tone
som etterledd i ord som
morallov
brukt som
adjektiv
: lovleg, tillaten
Døme
det er lov
;
det er ikkje lov å gjere det og det
Faste uttrykk
lov og dom
rettargang
bli fengsla utan lov og dom
lovas lange arm
politiet, rettsvesenet
dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside
leve
2
II
leva
verb
kløyvd infinitiv:
leva
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifa
Tyding og bruk
ha liv
;
vere til
;
eksistere
;
jamfør
levande
(1)
Døme
leve lenge
;
ho levde i nesten i hundre år
;
lever bestefar din enno?
livnære seg
;
livberge seg
Døme
ikkje ha noko å leve av
;
dei levde på knekkebrød og nudlar
;
vi lever for hundre kroner dagen
;
dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand
eller
på ein viss stad
;
ha det på ein viss måte
;
bu
(
3
III
, 1)
Døme
eg levde lenge på den gode opplevinga
;
leve lykkeleg
;
dei har levd i utlandet i mange år
;
vi lever i overflod
stelle seg
;
bere seg åt
Døme
dei lever farleg
;
studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell
;
bli ståande
;
vare
(
4
IV)
Døme
Ibsen sine drama kjem til å leve vidare
;
minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
du får leve så vel!
lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
leve kongen!
kongen leve!
Faste uttrykk
den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går
;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik
;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane
;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i
;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for,
til dømes
eit behov
;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet
;
aldri bli utlært
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekt
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kraft som ein lekam verkar på eit underlag med
;
tyngd
(1)
Døme
gå opp i vekt
;
selje fisk etter vekt
;
bere vekta av noko
;
leggje vekta si på senga
;
fordele vekta på båe sider av båten
;
flytte vekta over på det andre beinet
som etterledd i ord som
eigenvekt
fødselsvekt
kroppsvekt
nettovekt
slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd
;
tyngd
(4)
Døme
slite under vekta av ansvaret
;
kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
reiskap eller instrument til å
vege
(
2
II
, 1)
med
Døme
leggje noko på vekta
;
bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
som etterledd i ord som
badevekt
fjørvekt
skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
trene med vekter
;
lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
som etterledd i ord som
bantamvekt
cruiservekt
flugevekt
lettvekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
1
2
3
…
56
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
56
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100