Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
209 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

undervisningstilbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilbud av kurs, fag, program og andre utdanninger på et sted;
jamfør studietilbud
Eksempel
  • i utkantene er det få undervisningstilbud utover allmennutdanning;
  • universitetet har et bredt undervisningstilbud;
  • undervisningstilbudet er stort og variert
Artikkelside

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag
Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spredt
    Eksempel
    • spre gjødsel
  2. Eksempel
    • spre kreftene sine;
    • lampen sprer lyset godt
  3. gjøre kjent;
    Eksempel
    • spre rykter
  4. Eksempel
    • spre glede rundt seg
  5. skille fra hverandre;
    Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • spre seg
    1. drive med mange ting samtidig
      • hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
    2. vokse i omfang eller utbredelse;
      øke;
      bre seg
      • smitten sprer seg lett
Artikkelside

tøye

verb

Opphav

norrønt teygja

Betydning og bruk

  1. gjøre lengre eller videre;
    dra, strekke
    Eksempel
    • tøye musklene etter trening
  2. få til å vare lengst mulig eller øke så mye som mulig
    Eksempel
    • han forsøkte å tøye pengene så langt som mulig
  3. tilpasse utover det som er lovlig eller akseptabelt
    Eksempel
    • tøye loven;
    • tøye reglene

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjøre noe som går ut over det tillatte eller forventede
  • tøye seg
    1. gjøre seg lang
      • han tøyde seg for å nå kjøkkenskapet
    2. strekke seg
      • hun tøyer seg for å bli mykere i leddene
    3. forsøke å oppnå;
      være villig til noe
      • tøye seg etter banerekord;
      • hun har tøyd seg for langt og har ikke mer å gi
  • tøye strikken
    nærme seg grensen for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekke musklene (etter trening)
    2. gjøre lengre
      • tøye ut genseren etter vasking
Artikkelside

ytterside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender utover;
    motsatt innerside
    Eksempel
    • døra kan bare låses fra yttersiden
  2. side eller kant lengst ut;
    Eksempel
    • passere noen på yttersiden
Artikkelside

vårpart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: våren
Eksempel
  • det kommer mange fridager utover vårparten

Faste uttrykk

  • på vårparten
    utpå våren
    • avtalen ble inngått på vårparten i fjor
Artikkelside

vektfordeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

måte som vekten er fordelt utover et område på
Eksempel
  • bilen har god vektfordeling mellom for- og bakhjul;
  • båten kantret på grunn av feil vektfordeling
Artikkelside

snøbærbusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prydbusk med hvite, seige bær som sitter på utover vinteren;
Symphoricarpos albus
Artikkelside

stilne

verb

Opphav

av still (2

Betydning og bruk

  1. bli rolig eller roligere
    Eksempel
    • vinden stilnet av;
    • trafikken stilnet utover kvelden
  2. få til å bli stille;
    Eksempel
    • de prøver å stilne kritikerne
  3. bli tyst
    Eksempel
    • sangen stilnet brått
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse
  3. spre sand, salt eller lignende på glatte veier og gater
    Eksempel
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være rundhåndet med
    • de strør om seg med penger
Artikkelside

Nynorskordboka 111 oppslagsord

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    1. gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    2. strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    3. forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekkje musklane (etter trening)
    2. gjere lengre
Artikkelside

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting
Artikkelside

ytterside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som snur utover;
    til skilnad frå innerside
    Døme
    • sjå huset frå yttersida
  2. side eller kant lengst ut;
    Døme
    • segle på yttersida av øya
Artikkelside

vårløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (tid med) teleløysing (1) om våren
    Døme
    • elva fløymde utover markene i vårløysinga
  2. i overført tyding: blomstrande eller forløysande tid
    Døme
    • ei vårløysing for radikale tankar
Artikkelside

vektfordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte som vekta er fordelt utover eit område på
Døme
  • bilen har god vektfordeling mellom fram- og bakhjul;
  • vektfordelinga var skeiv så båten kantra
Artikkelside

snøbærbusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prydbusk med kvite, seige bær som sit på busken utover vinteren;
Symphoricarpos albus
Artikkelside

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger
Artikkelside

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn og nordrøn

Tyding og bruk

norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover
Artikkelside

stilne

stilna

verb

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. bli roleg eller rolegare
    Døme
    • vinden stilna av;
    • trafikken stilna utover kvelden
  2. få til å bli still;
    Døme
    • dei prøvde å stilne kritikarane
  3. bli lydlaus;
    Døme
    • songen stilna brått
Artikkelside

konveks

adjektiv

Opphav

frå latin , opphavleg ‘bøygd saman (i endane)'

Tyding og bruk

krumma utover;
motsett konkav
Døme
  • ei konveks linse
Artikkelside