Nynorskordboka
ytterkant
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ytterkant | ytterkanten | ytterkantar | ytterkantane |
Tyding og bruk
- ytste del av eit område;
Døme
- ytterkanten av utbreiingsområdet
- i overført tyding: område der skiljelinjene er uklare;
Døme
- praksisen er heilt i ytterkant av det lovlege