Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
utarte
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
ausarten
Betydning og bruk
utvikle seg til noe verre
Eksempel
diskusjonen utartet til krangel
;
det er viktig at volden ikke får utarte
Artikkelside
utgliding
,
utgliing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
utglidning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gli
eller
rase ut
Eksempel
farlig
utgliding
i sandtaket
det å
skli ut
eller
utarte
;
forfall
(
2
II
, 1)
Eksempel
moralsk
utgliding
Artikkelside
vanslekte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
van-
Betydning og bruk
utvikle seg uheldig i forhold til slekten
;
utarte
,
degenerere
(2)
Artikkelside
kontaminasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
contaminare
‘ødelegge ved sammenblanding’
Betydning og bruk
i språkvitenskap: sammenblanding av beslektede ord
eller
uttrykk (
for eksempel
‘utarte seg’ av ‘utarte’ og ‘arte seg’)
i kjemi: forurensning slik at de kjemiske egenskapene til et stoff blir endret
Eksempel
radioaktiv kontaminasjon
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
utarte
utarta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
ausarten
Tyding og bruk
utvikle seg til noko verre
Døme
sparinga kan utarte til griskleik
;
diskusjonen utarta til krangel
Artikkelside
utgliding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gli eller rase ut
Døme
utgliding av leire
det å gli ut eller utarte
;
forfall
(
2
II
, 1)
Døme
det har skjedd ei utgliding med alle dispensasjonane frå lova
;
moralsk utgliding
Artikkelside
gå sin skeive gang
Tyding og bruk
utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
;
Sjå:
skeiv
Artikkelside
skeiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skeifr
Tyding og bruk
som hallar til eine sida
;
ikkje rett
;
skakk, skrå
Døme
ha skeiv rygg
;
skeiv nase
;
skeive hælar
;
eit skeivt smil
;
det skeive tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skeivt
forkjært
,
vrang
(3)
Døme
gje ei skeiv framstilling av noko
;
gå på skeive
som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Døme
ein møtestad for skeiv ungdom
;
skeive organisasjonar og miljø
brukt som
substantiv
:
mange har framleis negative haldningar til skeive
Faste uttrykk
gå sin skeive gang
utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
kome skeivt ut
kome gale av stad
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
sjå skeivt til
sjå på med uvilje eller mistru
skeiv vinkel
vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside
vanslekte
vanslekta
verb
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
utvikle seg uheldig i høve til slekta
;
utarte
,
degenerere
(2)
Artikkelside