Bokmålsordboka
utgliding, utglidning, utgliing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utgliding | utglidingen | utglidinger | utglidingene |
| en utglidning | utglidningen | utglidninger | utglidningene | |
| en utgliing | utgliingen | utgliinger | utgliingene | |
| hunkjønn | ei/en utgliding | utglidinga | utglidinger | utglidingene |
| ei/en utglidning | utglidninga | utglidninger | utglidningene | |
| ei/en utgliing | utgliinga | utgliinger | utgliingene | |
Betydning og bruk
- det å gli eller rase ut
Eksempel
- farlig utgliding i sandtaket
- utarting, forfall (2, 1)
Eksempel
- moralsk utgliding