Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
35 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
ufysen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ufyselig
Eksempel
de måtte ut i det ufysne været
;
se ufysen ut
som har
ulyst
Artikkelside
lei
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiðr
Betydning og bruk
som medfører
ubehag
;
kjedelig
(2)
,
pinlig
(1)
Eksempel
en
lei
historie
;
det er
leit
å forstyrre henne
;
det er
leit
å måtte si dette
fæl
(1)
,
slem
(
2
II
, 5)
;
brysom
,
umedgjørlig
Eksempel
en
lei
sykdom
;
være
lei
til å overdrive
;
være
lei
mot noen
som kjenner kjedsomhet eller ulyst
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøtt
(3)
Eksempel
være
lei
av noe
;
være lut
lei
alt sammen
;
gå lei av
som etterledd i ord som
matlei
skolelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemt
,
sorgfull
Eksempel
være
lei
seg
om forhold: beklagelig, synd
Eksempel
det var
leit
at han ikke kunne komme
Faste uttrykk
se seg lei på
få nok av
si seg lei for
si at en er lei seg for eller angrer på noe
være lei for
gjøre en vondt
jeg er
lei
for det
;
jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside
kei
2
II
,
kjed
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
ked
Betydning og bruk
som kjenner ulyst
;
lei
(
4
IV
, 3)
,
trøtt
(3)
Eksempel
være
kei
og lei alt sammen
kjedelig
(1)
Eksempel
arbeidet ble
keit
i lengden
Artikkelside
ulystfølelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
følelse av
ulyst
Eksempel
bli grepet av en sterk
ulystfølelse
overfor noe
Artikkelside
ulyst
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
liten lyst
;
motvilje
,
uvilje
(2)
Eksempel
føle
ulyst
ved noe
;
se med ulyst på arbeidsoppgavene
Artikkelside
grue seg
Betydning og bruk
føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje)
;
være nervøs
;
Se:
grue
Eksempel
jeg gruer meg for å gå til tannlegen
;
han gruet seg til å se henne igjen
Artikkelside
grue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
gru
Betydning og bruk
føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje)
;
være nervøs
;
grue seg
Eksempel
hun grudde for å gå på skolen hver dag
Faste uttrykk
grue seg
føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje)
;
være nervøs
jeg gruer meg for å gå til tannlegen
;
han gruet seg til å se henne igjen
Artikkelside
uhu
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt for å gjengi lyd fra ugle
Eksempel
uhu, sa kattugla
brukt for å uttrykke uhygge, sorg, ulyst
eller lignende
Eksempel
uhu, gråt hun
Artikkelside
ugjerne
adverb
Opphav
jamfør
gjerne
Betydning og bruk
med ulyst
;
helst ikke
Eksempel
hun gjorde det
ugjerne
Artikkelside
ufyse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ulyst
,
motvilje
ufyselig tilstand, ting
eller
skapning
Eksempel
regn, vind og ufyse
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
kei
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dansk
ked
Tyding og bruk
som kjenner ulyst
;
lei
(
3
III
, 3)
,
trøytt
(3)
Døme
vere kei av noko
;
kei og lei
keisam
Døme
ha det keitt
Artikkelside
umon
,
umonn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
negativ verknad
;
skade
(
1
I)
;
lyte
(
1
I)
Døme
det gjer da ingen
umon
liten sympati
;
ulyst
(
1
I)
Døme
ha
umon
på noko
Artikkelside
ulystkjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjensle av
ulyst
(
1
I)
Artikkelside
ulyst
2
II
,
ulysta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fått stilt lysta
;
ulysten
, mett
Døme
ete seg
ulyst
Artikkelside
ulyst
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
lita
eller
inga lyst
;
motvilje
,
mothug
,
uhug
Døme
gjere noko med stor ulyst
;
kjenne ulyst ved noko
Artikkelside
kare
3
III
kara
verb
kløyvd infinitiv:
kara
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tysk
kehren
‘sope’ og
islandsk
kar
‘skit, slim’
Tyding og bruk
rote eller grave med noko kvast
;
rake
(
3
III
, 1)
,
skrape
(
2
II
, 1)
,
krafse
(
2
II
, 2)
Døme
kare saman glør
Faste uttrykk
kare seg
slepe seg fram (med ulyst)
;
kreke seg
ho bør klare å kare seg til finalen
kare til seg
grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside
grue
2
II
grua
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
gru
Tyding og bruk
kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje)
;
vere nervøs, ottast
;
grue seg
Døme
det er ingenting å grue for
;
han gruer for å gå ut
Faste uttrykk
grue seg
kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje)
;
vere nervøs, ottast
eg gruer meg litt til premieren
;
ho grudde seg for den lange turen heim
Artikkelside
uhu
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å gje att lyd frå ugle
Døme
uhu, sa kattugla
brukt for å uttrykkje uhyggje, sorg, ulyst
eller liknande
Døme
tenk om vi møter eit gjenferd. Uhu!
Artikkelside
uhug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úhugr
Tyding og bruk
ulyst
(
1
I)
,
motvilje
Døme
kjenne uhug til noko
;
vekkje uhug hos nokon
;
det var med uhug ho fortalde det
Artikkelside
ugjerne
adverb
Opphav
jamfør
gjerne
(
2
II)
Tyding og bruk
med ulyst
;
helst ikkje
Døme
eg gjer det ugjerne
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100