Bokmålsordboka
grue 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grue | gruer | grua | har grua | gru! |
| grudde | har grudd | |||
| gruet | har gruet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grua + substantiv | grua + substantiv | den/det grua + substantiv | grua + substantiv | gruende |
| grudd + substantiv | grudd + substantiv | den/det grudde + substantiv | grudde + substantiv | |
| gruet + substantiv | gruet + substantiv | den/det gruede + substantiv | gruede + substantiv | |
| den/det gruete + substantiv | gruete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
refleksivt: kjenne ulyst, frykt, være nervøs
Eksempel
- grue seg til å treffe noen;
- grue seg for å gå til tannlegen