Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
681 treff

Bokmålsordboka 294 oppslagsord

sakte 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langsom, rolig
    Eksempel
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • kjøre sakte;
      • kan du gå litt saktere?
  2. dempet, stille
    Eksempel
    • en sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

strikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk; samme opprinnelse som strikk (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge strikken rundt halsen på en;
  • en skal ikke tale om strikke i hengt manns hus
Artikkelside

tåketale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uklar, uforståelig eller meningsløs tale;
jamfør tåkefyrste
Eksempel
  • politisk tåketale;
  • det hele var bare floskler og tåketale
Artikkelside

tåkeprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

uklar og vag tale;
Artikkelside

følelsesladet, følelseslada, følelsesladd

adjektiv

Betydning og bruk

ladet med følelser;
Eksempel
  • en følelsesladet tale;
  • følelsesladede argumenter;
  • filmen avsluttes med en følelsesladet scene
Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig;
    • det blir roligere vær i morgen
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt;
    • albumets roligste låter er også de beste
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. uten hast;
    Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi
Artikkelside

talesang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i musikk: måte å synge på som ligner alminnelig tale;
Artikkelside

talesyntese

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør syntese

Betydning og bruk

kunstig tale som blir skapt av en datamaskin eller lignende
Eksempel
  • nettstedet har talesyntese for svaksynte;
  • bruke talesyntese som lesestøtte
Artikkelside

leksikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av lexis ‘ord, tale’

Betydning og bruk

  1. oppslagsverk som behandler alle slags emner i alfabetisk rekkefølge
  3. i språkvitenskap: ordtilfang i et språk

Faste uttrykk

  • et levende leksikon
    en allviter
Artikkelside

Nynorskordboka 387 oppslagsord

fonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Døme
  • b og v er ulike fonem på norsk
Artikkelside

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform
Artikkelside

toretale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skarp, refsande tale;
Døme
  • han heldt ei toretale til politikarane
Artikkelside

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake og buldre av tore (1
    Døme
    • lyne og tore;
    • det tora heile natta;
    • han vart alltid redd når det tora
  2. lage høg, buldrande og brakande lyd som av tore (1
    Døme
    • elva tora nedover dalen;
    • flya torar over oss
  3. i overført tyding: tale høgt og rasande;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør toretale
    Døme
    • tore mot regjeringa
Artikkelside

sakte 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langsam, roleg
    Døme
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • køyre sakte;
      • trafikken går saktare enn normalt
  2. dempa, still
    Døme
    • ein sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

strikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus
Artikkelside

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

setje seg imot;
nekte
Døme
  • han vegra å tale offentleg

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisande;
    vere negativ;
    kvi seg
    • han vegrar seg for å be om hjelp;
    • eg vil vegre meg for å stille til attval
Artikkelside

tåketale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

uklar, uforståeleg eller meiningslaus tale;
jamfør tåkefyrste
Døme
  • byråkratisk tåketale;
  • svaret vi fekk var berre tåketale og utanomsnakk
Artikkelside

tåkeprat

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

uklar og vag tale;
Artikkelside