Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag

styre på

Betydning og bruk

jobbe intenst;
Se: styre
Eksempel
  • hun har styrt på i hele dag

styrt

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Betydning og bruk

  1. sterk, plutselig strøm;
    sprut
    Eksempel
    • båten fikk en styrt innover ripa
  2. kraftig regn;
    jamfør styrtregn
  3. fin sprut av vann;
    Eksempel
    • ta en kald styrt
  4. det å styrte (1) ned
    Eksempel
    • motoren sluttet å virke før styrten

styring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rektor likte å ha styring;
    • miste styringen på bilen;
    • myndighetene må få styring på den økonomiske utviklingen
  2. instrument for å styre framdrift og retning på noe;
    Eksempel
    • styringen på bilen var defekt
  3. i grammatikk: substantiv eller nomenfrase som er styrt av preposisjon

utemmet, utemma, utemt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er temmet eller styrt;
Eksempel
  • en utemmet unghest;
  • vise utemmet lidenskap

ustyrt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke blir styrt;
uten styring;
Eksempel
  • en ustyrt utvikling

vanedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dyr som (alltid) følger vanene sine
    Eksempel
    • kua er et vanedyr
  2. i overført betydning: person som er styrt av vanene sine;

syklus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; av gresk kyklos ‘krets, ring’

Betydning og bruk

  1. tidsrom mellom noe som regelmessig gjentar seg
    Eksempel
    • syklusen hos kvinner blir styrt av hormoner
  2. samling dikt eller romaner med en viss sammenheng

pragmatikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. handlingsmønster eller tenkemåte styrt av hva som er praktisk og mulig
    Eksempel
    • la prinsippene fare og fokusere på pragmatikk
  2. språkvitenskapelig disiplin som studerer bruk av språket i konkrete situasjoner;

velstyrt

adjektiv

Betydning og bruk

som blir styrt på en god måte;
Eksempel
  • en velstyrt kommune

Nynorskordboka 53 oppslagsord

velde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veldi; av vald (2

Tyding og bruk

  1. storveges makt;
    herskarstilling, herredøme
    Døme
    • kongens velde
  2. måte noko blir styrt på;
    Døme
    • eit byråkratisk velde

styring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho likte å ha styringa;
    • miste styringa på bilen;
    • regjeringa må få styring på prisutviklinga
  2. instrument for å styre framdrift og retning på noko;
    Døme
    • styringa på bilen var i ustand
  3. i grammatikk: substantiv eller nomenfrase som er styrt av ein preposisjon

styreform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måten ei styresmakt styrer på;
politisk system
Døme
  • landet har ei demokratisk styreform;
  • enkelte kommuner er styrt etter ei parlamentarisk styreform

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting

styrt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Tyding og bruk

  1. sterk, brå straum;
    sprut
    Døme
    • båten fekk ein styrt innover ripa
  2. kraftig regn;
    jamfør styrtregn
  3. fin sprut av vatn;
    Døme
    • ta ein kald styrt
  4. det å styrte ned utan kontroll
    Døme
    • motoren slutta å fungere før styrten

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

utamd, utemd, utemt

adjektiv

Tyding og bruk

som ikke er tamd eller styrt;
Døme
  • utamde unghestar;
  • utamd lidenskap

viljeakt, viljesakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

akt (1, 1) styrt av viljen

vanedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dyr som (alltid) følgjer vanane sine
    Døme
    • kua er eit vanedyr
  2. i overført tyding: person som er styrt av vanane sine;

vassorgel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gammal type pipeorgel der lufttrykket i pipene blir styrt ved hjelp av vatn