Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
178 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • skjære to små stykker av kaka;
    • et stykke av åkeren;
    • lese et stykke av en bok
  2. enkelt ting eller individ av flere lignende;
    forkortet stk
    Eksempel
    • eplene koster to kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noe
  4. del av vei;
    Eksempel
    • hytta lå et stykke fra sjøen;
    • hun fulgte meg et stykke før hun snudde
  5. i overført betydning: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Eksempel
    • de har kommet et stykke opp i årene;
    • han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
  6. (kortere) tekst;
    Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  7. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et fantastisk stykke av Ibsen;
    • spille stykker av Grieg
  8. arbeid eller oppgave som er i gang eller som er utført;
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • et stykke på vei
    i noen utstrekning;
    til en viss grad;
    delvis
    • jeg kan et stykke på vei være enig;
    • huslånet hjalp dem et stykke på vei
  • i det stykket er de like
    på det punktet er de like
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • i stykker
    i ulike biter;
    fra hverandre
    • rive kontrakten i stykker;
    • huset ble sprengt i stykker;
    • vasen falt i gulvet og gikk i stykker;
    • stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder;
    når alt kommer til alt
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag
Artikkelside

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel;
Eksempel
  • det støkker i henne hver gang det smeller;
  • jeg stokk da jeg fikk se dem
Artikkelside

vandrestav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjepp eller stokk brukt til støtte på turer til fots;
Artikkelside

vasstrukken

adjektiv

Betydning og bruk

fylt av vann helt gjennom;
Eksempel
  • en vasstrukken stokk;
  • vasstrukken jord
Artikkelside

svolk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tynn, bøyelig kjepp;
  2. tykk, kraftig stokk;
  3. svær, kraftig kar
Artikkelside

post 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin postis ‘dørstolpe’

Betydning og bruk

stolpe, støtte, stokk
Eksempel
  • dobbel låvedør med post i midten
Artikkelside

trestokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hogd trestamme;
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går
    Eksempel
    • gå med staver;
    • peke med staven;
    • støtte seg til staven
  2. (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
    Eksempel
    • brekke staven;
    • vifte med staven sin
  3. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkirke og stavverk
  5. fjøl i siden på tretønne;
  6. heklemaske med form som en stav (2)
  7. loddrett strek i rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys;
  9. gjenstand med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i staver
    falle i tanker;
    bli forundret
Artikkelside

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand
Artikkelside

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere to store stykke av kaka;
    • lese det første stykket av boka;
    • eit stykke av åkeren;
    • lese eit stykke av ei bok
  2. einskild ting eller individ av fleire liknande;
    forkorta stk.
    Døme
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noko
  4. del av veg;
    Døme
    • katten følgde etter meg eit stykke;
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  5. i overført tyding: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Døme
    • eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar;
    • det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
  6. (kortare) tekst;
    Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  7. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  8. arbeid eller oppgåve som er i gang eller som er utført;
    Døme
    • eit godt stykke arbeid;
    • eit fantastisk stykke kunst

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • eit stykke på veg
    til ei viss grad;
    til dels
    • eg forstår argumenta eit stykke på veg
  • i det stykket er dei like
    på det punktet er dei like
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • i stykke
    i ulike bitar;
    frå kvarandre
    • rive brevet i stykke;
    • glaset fall og gjekk i stykke
  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget
Artikkelside

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. stokk, spett eller liknande som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko);
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
  3. (skål)vekt
Artikkelside

støkke 1

støkka

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av stad’

Tyding og bruk

  1. fare opp i brå redsle;
    Døme
    • eg støkk kvar gong eg ser slikt;
    • det stokk i henne
  2. bryte, tyte fram
    Døme
    • sveitten stokk av han
  3. dette ut
    Døme
    • det stokk eit stykke or berget
Artikkelside

tro 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þró

Tyding og bruk

  1. avlangt kar (opphavleg av uthola stokk) til mat og drikke til husdyr;
    jamfør grisetro
  2. vassrenne av tre;
    jamfør vasstro
Artikkelside

vandrestav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjepp eller stokk brukt til støtte på turar til fots;
Artikkelside

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: luta, lùta

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. skifte i luter (2;
    Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter
Artikkelside

svolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tynn, bøyeleg kjepp;
  2. tjukk, kraftig stokk;
  3. svær, kraftig kar
Artikkelside

trestokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

felt trestamme;
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går
    Døme
    • gå med stavar;
    • peike med staven;
    • stø seg til staven
  2. (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • vifte med staven sin;
    • stake med stavane
  3. Døme
    • setje ny rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  5. sidefjøl i tretønne;
  6. heklemaske med form som ein stav (2)
  7. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  9. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    1. om stavkjerald: gå sund
    2. falle i tankar;
      bli forundra
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    1. noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    2. ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside