Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

vasskall

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kall (1

Betydning og bruk

  2. larve av mygg eller andre små insekter i ferskvann;
Artikkelside

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Betydning og bruk

  1. tvil, nøling
    Eksempel
    • komme i stuss om noe
  2. sprett av ball
    Eksempel
    • målet kom etter en stuss fra midtbanespilleren
Artikkelside

spretthopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lite skihopp med dump som gir stor sprett
    Eksempel
    • noen har laget et spretthopp i bakken
  2. hopp (1, 1) rett opp uten tilfart
    Eksempel
    • de tok ti spretthopp som oppvarming
Artikkelside

sprett 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hurtig bevegelse opp, ned eller til siden;
    Eksempel
    • det går i hopp og sprett
  2. det at løvet spretter;
    jamfør løvsprett
    Eksempel
    • bjørka stod i sprett
Artikkelside

solsprett

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av sprett (2

Betydning og bruk

Artikkelside

sprett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sprette (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var dårlig sprett i ballen
  2. ekstra snø ytterst på skihopp
    Eksempel
    • det er for mye sprett på hoppet
  3. larve av mygg eller andre små insekter i ferskvann
  4. Eksempel
    • en liten sprett av en kar
Artikkelside

spjett 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å spjette;
Eksempel
  • bakbeinet gjorde et spjett
Artikkelside

spjett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten, tynn fyr;
Artikkelside

hopp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hopp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • haren kom i lange hopp;
    • kattungen lekte med hopp og sprett
  2. hopping som idrettsøvelse (for eksempel på ski eller i friidrett)
    Eksempel
    • Norge gjorde det bra i hopp og løp;
    • delta både i hopp og langrenn
  3. oppbygning i skibakke der hopperne tar sats
    Eksempel
    • komme godt ut fra hoppet
  4. i overført betydning: sprang (1, 2)
    Eksempel
    • her gjør fortellingen et hopp fram til 1940;
    • teknologien har gjort et hopp framover
Artikkelside

løvsprett, lauvsprett

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør sprett (2

Betydning og bruk

det at det vokser fram blad fra bladknoppene om våren
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

vasskall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. larve av mygg eller andre små insekt i ferskvatn;
Artikkelside

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Tyding og bruk

  1. tvil, nøling
    Døme
    • kome i stuss om noko
  2. sprett av ball
    Døme
    • målet kom etter ein stuss frå midtbanespelaren
Artikkelside

spretthopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lite skihopp med dump som gjev stor sprett
    Døme
    • nokon har laga eit spretthopp i bakken
  2. hopp (1, 1) rett opp utan tilfart
    Døme
    • dei tok ti spretthopp som oppvarming
Artikkelside

sprette 1

spretta

verb

Opphav

norrønt spretta; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. gjere ei rask, brå rørsle;
    fare, fyke, hoppe;
    Døme
    • fisken sprett;
    • loket spratt av spannet;
    • sprette fram frå gøymsla;
    • sprette opp av stolen;
    • knappane spratt av jakka;
    • gneistane spratt utover golvet
  2. springe ut;
    spire;
    Døme
    • lauvet har sprotte ut
  3. stå opp;
    Døme
    • sola sprett
Artikkelside

sprett 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hurtig rørsle opp, ned eller til sida;
    Døme
    • det gjekk i hopp og sprett
  2. det at lauvet sprett;
    jamfør lauvsprett
    Døme
    • lauvet stod i sprett
Artikkelside

smekklås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

lås der reilen (2 sprett fram når ein stengjer døra slik at døra går i lås
Artikkelside

øskje

substantiv hokjønn

Opphav

av ask (1

Tyding og bruk

boks, særleg av papp eller tre, som blir brukt til oppbevaring, frakt eller liknande;
Døme
  • ei øskje fyrstikker;
  • opne øskja;
  • pakke flyttelasset i øskjer

Faste uttrykk

  • Pandoras øskje
    gjenstand eller situasjon som fører til problem eller ulykker;
    Pandoras eske;
    jamfør pandoraøskje
    • hendinga opna ei Pandoras øskje med grums og korrupsjon;
    • arven vart ei Pandoras øskje av problem for henne
  • som troll av øskje
    plutseleg, overraskande;
    som troll av eske
    • plutseleg var han der, som troll av øskje
  • troll i øskje
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av;
    troll i eske
Artikkelside

tåre

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg fleirtal av tår (2

Tyding og bruk

  1. drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og renn frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
    Døme
    • gråte så tårene renn;
    • ta i så tårene sprett;
    • få tårer i auga;
    • auga fyllest med tårer;
    • tørke tårene;
    • ho står der med tårer i auga når bogekorpsa kjem

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    sørgje over
  • gråte sine modige tårer
    gråte inderleg
  • spare tårene
    ikkje gråte utan grunn
  • ta til tårene
    byrje å gråte
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • vere oppløyst i tårer
    vere prega av langvarig gråt;
    vere forgråten
    • ho er fortvila og oppløyst i tårer
Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget eller sjøen
    Døme
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller eit troll (1)
  3. slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ho er eit troll av ei syster;
    • eit troll til hest
  4. jamfør trolle (2
    Døme
    • trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
  5. nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
    Døme
    • det er mykje troll i graset
  6. Døme
    • skade nokon med troll

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside

skope

skopa

verb

Opphav

norrønt skopa

Tyding og bruk

fare av garde med hopp, kast og sprett;
vimse av stad
Døme
  • denne kua skopar alltid føre dei andre

Faste uttrykk

  • skope seg
    gå ikring med modige og utbydande, provoserande fakter
Artikkelside