Bokmålsordboka
spjette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spjette | spjetter | spjetta | har spjetta | spjett! |
| spjettet | har spjettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spjetta + substantiv | spjetta + substantiv | den/det spjetta + substantiv | spjetta + substantiv | spjettende |
| spjettet + substantiv | spjettet + substantiv | den/det spjettede + substantiv | spjettede + substantiv | |
| den/det spjettete + substantiv | spjettete + substantiv | |||