Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

tørkesnor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

snor til å henge vasket tøy på;
Eksempel
  • henge opp klærne på tørkesnoren

whipcord

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊkård

Opphav

fra engelsk, av whip ‘piske’ og cord ‘snor’

Betydning og bruk

type kamgarnsstoff med karakteristiske, diagonale linjer

vindelslirekne

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

ettårig plante som snor seg oppetter andre planter, ofte regnet som ugress;
Polygonum convolvulus

snubletråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. snor som utløser alarm eller lignende når noen kommer borti den;
    Eksempel
    • legge ut snubletråder rundt leiren;
    • utløse bomber ved hjelp av snubletråder
  2. i overført betydning: noe som lett kan hindre en i å oppnå noe;
    triks, knep
    Eksempel
    • her har opposisjonen bevisst lagt ut snubletråder for regjeringen

dra/trekke i snora

Betydning og bruk

løse ut vannstrømmen i et vannklosett;
Se: snor

sno seg

Betydning og bruk

Se: sno
  1. bevege seg i bukter og svinger;
    åle seg, bukte seg
    Eksempel
    • stien snor seg fram mellom steinene;
    • slangen snodde seg gjennom gresset
  2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
    Eksempel
    • vite å sno seg etter forholdene;
    • de snor seg alltid unna dugnaden;
    • prøve å sno seg rundt byråkratiet

snøre 2

verb

Opphav

av snor

Betydning og bruk

  1. dra eller trekke sammen med tråd, snor eller lignende;
    Eksempel
    • snøre støvlene sine;
    • snøre på seg skiskoene;
    • snøre sekken og gå
  2. i overført betydning: gjøre trangere;
    innsnevre, stenge
    Eksempel
    • hun kjente at brystet snørte seg sammen i redsel;
    • politiet vil nå snøre nettet sammen om de mistenkte;
    • nettet snører seg stadig tettere rundt politikeren

Faste uttrykk

  • snøre igjen
    lukke
  • snøre opp
    åpne ved å løse på bånd
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv

snøre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt snǿri; beslektet med snor

Betydning og bruk

tynn line
Eksempel
  • fiskeren kastet ut snøret på nytt

Faste uttrykk

  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • håp i hengende snøre
    mulighet som fins så lenge en ikke gir opp
    • her fins det absolutt håp i hengende snøre

snurpe

verb

Opphav

beslektet med snerpe (2

Betydning og bruk

  1. dra eller trekke sammen med tråd, snor eller lignende;
    snøre
    Eksempel
    • snurpe sammen et hull i buksene;
    • snurpe sammen en sekk
  2. trekke sammen (i rynker)
    Eksempel
    • snurpe munnen
  3. fange med snurpenot
    Eksempel
    • snurpe brisling

snorrett

adjektiv

Opphav

jamfør rett (3

Betydning og bruk

bein som en stram snor;

Nynorskordboka 52 oppslagsord

tørkesnor, turkesnor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snor til å henge vaska tøy på;
Døme
  • henge opp kleda på tørkesnora

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

snurpe 2

snurpa

verb

Opphav

samanheng med snerpe (2

Tyding og bruk

  1. dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;
    snøre
    Døme
    • snurpe saman eit hol i buksa;
    • snurpe saman ein sekk
  2. dra saman (i rukker)
    Døme
    • snurpe munnen
  3. fiske med snurpenot
    Døme
    • snurpe brisling

whipcord

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊkård

Opphav

frå engelsk, av whip ‘piske’ og cord ‘snor’

Tyding og bruk

eit slags kamgarnsstoff med karakteristiske, diagonale linjer

vikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle (1
    Døme
    • vikling av trådar
  2. omgang av leidning eller snor kring noko
    Døme
    • spolen har 1000 viklingar
  3. kjerne som det er vikla leidning rundt
    Døme
    • transformatorar har to viklingar

snubletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snor som løyser ut ein alarm eller liknande når nokon kjem borti henne;
    Døme
    • leilegheita var full av snubletrådar og feller;
    • utløyse ei bombe med hjelp av ein snubletråd
  2. i overført tyding: noko som fort kan hindre ein i å oppnå noko;
    knep, triks
    Døme
    • dette budsjettforslaget inneheld mange snubletrådar

dra/trekkje i snora

Tyding og bruk

løyse ut vasstraumen i vassklosett;
Sjå: snor

sno seg

Tyding og bruk

Sjå: sno
  1. bevege seg i bukter og svingar;
    åle seg, snirkle seg
    Døme
    • vegen snor seg gjennom byen;
    • slangen snodde seg framover i vatnet
  2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
    Døme
    • dei veit å sno seg etter forholda;
    • ho snodde seg unna pliktene sine

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine

som perler på ei snor

Tyding og bruk

på rekkje og rad;
Sjå: perle, snor
Døme
  • høgdepunkta kom som perler på ei snor