Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler eller velter;
    Eksempel
    • gjerdet var stødig og godt;
    • en bred og mye stødigere kajakk
  2. forutsigbar i væremåte og handlemåte;
    Eksempel
    • en stødig kar;
    • en stødig og trygg sjåfør
    • brukt som adverb:
      • kjøre stødig og sikkert
  3. som har jevn kurs eller retning;
    bent fram, stø (3, 4)
    Eksempel
    • en stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen går stødig mot nord
  4. uten påfallende avbrudd eller skift;
    rolig, jevn (4)
    Eksempel
    • vinden var frisk og stødig

vakttørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skift i vakttjeneste;

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien;
    • de kjører snøskuteren til hytta;
    • skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    1. presse en motor opp i høy ytelse
    2. drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    2. hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    1. gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    2. ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

jobbe

verb

Betydning og bruk

  1. ha jobb;
    Eksempel
    • jobbe i skolen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengene;
    • på det meste jobbet 300 mann i gruvene;
    • de jobbet på skift gjennom natta;
    • han jobber i kommunen
  2. drive kortsiktige, dristige spekulasjoner;

skifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Betydning og bruk

  1. det å bytte om, endre på eller avløse;
    Eksempel
    • skifte i toppledelsen
  2. oppgjør, deling av bo (2, 1) eller annet sameie;
    jamfør jordskifte
    Eksempel
    • holde skifte i et bo
  3. jordstykke på en gård der en i en viss omløpstid dyrker forskjellige vekster
  4. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet

på skift

Betydning og bruk

på omgang;
vekselvis;
Se: skift
Eksempel
  • naboene hjalp til på skift

skift

substantiv intetkjønn

Opphav

av skifte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en film med raske skift
  2. arbeidstid for et arbeidslag;
    Eksempel
    • første skift er fra klokka 6 til 14;
    • arbeide et skift;
    • i løpet av et skift på seks timer
  3. Eksempel
    • arbeide skift
  4. Eksempel
    • arbeide på et annet skift
  5. ekstra sett klesplagg;
    Eksempel
    • to skift med undertøy
  6. horisontalt lag med murstein, medregnet mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • naboene hjalp til på skift

bytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt býti ‘hopehav’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre et godt bytte;
    • bytte av bolig
  2. noe som er tatt med makt
    Eksempel
    • få sin del av byttet;
    • tyvene delte byttet mellom seg
  3. ekstra sett med klær;
    Eksempel
    • ta med bytte
  4. dyr som er nedlagt, eller som jages
    Eksempel
    • jegeren bommet på byttet;
    • katten lekte med byttet sitt

Faste uttrykk

  • bli et bytte for
    bli utnyttet av
    • bli et bytte for en overgriper
  • i bytte
    i stedet for noe annet
    • få fatt i verdier uten å gi noe i bytte;
    • de leverer epler og får eplesaft i bytte

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn og turnere (1

Betydning og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som flere skal gjøre;
    Eksempel
    • ha fire timers tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgave
    Eksempel
    • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  3. Eksempel
    • en stri tørn

dyse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk dusja ‘ånde, sjel’

Betydning og bruk

tut som regulerer væske eller gass som strømmer ut fra et rør
Eksempel
  • skift ut alle skaddedyser

Nynorskordboka 14 oppslagsord

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

stødig, stødug

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje vaklar eller veltar;
    Døme
    • gjerdet var stødig og godt;
    • dette er den stødigaste båten;
    • køyre stødig og sikkert
  2. føreseieleg i veremåte og handlemåte;
    Døme
    • ei stødig jente;
    • ein trygg og stødig sjåfør
    • brukt som adverb:
      • køyre stødig og sikkert
  3. med jamn kurs eller retning;
    beint fram, stø (3, 4)
    Døme
    • ein stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen gjekk stødig mot sør
  4. utan påfallande avbrot eller skift;
    Døme
    • vinden var frisk og stødig

vakttørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skift i vaktteneste;

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bonden køyrer traktoren inn på låven;
    • ho køyrde bussen inn framfor hotellet
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    1. presse ein motor opp i høg yting
    2. drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    1. ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    2. ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    1. setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    2. ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

jobbe

jobba

verb

Tyding og bruk

  1. ha jobb;
    Døme
    • jobbe i skulen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengane;
    • for tida jobbar eg i ein butikk;
    • meir enn 100 arbeidarar har jobba med å byggje brua;
    • dei jobba på skift heile dagen
  2. drive med kortsiktige spekulasjonar;

skifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. det å byte om, endre på eller løyse av;
    Døme
    • skifte i leiinga
  2. oppgjer, deling av bu (2, 1) eller anna sameige;
    jamfør jordskifte
    Døme
    • det vart halde skifte etter han
  3. ekstra klesplagg;
  4. jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
  5. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet

skift

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipt; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film med raske skift
  2. arbeidstid for eit arbeidslag;
    Døme
    • første skiftet er frå kl. 6 til 14;
    • arbeide eit skift;
    • eit skift på åtte timar
  3. Døme
    • arbeide skift
  4. Døme
    • arbeide på eit anna skift
  5. eksta skift med klesplagg;
    Døme
    • to skift med underklede
  6. horisontalt lag av murstein, medrekna mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • dei stod vakt på skift

byte 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt býti ‘hopehav’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere eit godt byte;
    • byte av bank
  2. Døme
    • gjere byte på
  3. klede til skifte;
  4. skil, grense (mellom gardar, bygder)
    Døme
    • steingarden markerer bytet mellom gardane

Faste uttrykk

  • i byte
    i staden for
    • gje noko i byte mot noko anna;
    • vi fekk fisk i byte mot ein sekk poteter

på skift

Tyding og bruk

på omgang;
vekselvis;
Sjå: skift
Døme
  • dei stod vakt på skift

ombyte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å byte om;
Døme
  • ombyte i maten;
  • ha med seg for lite ombyte på turen