Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

skjelett i skapet

Betydning og bruk

noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult;
Eksempel
  • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
  • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

triksing og miksing

Betydning og bruk

det å ordne noe på en kreativ måte;
Eksempel
  • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
  • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet
Artikkelside

bestemme/fortelle/vise hvor skapet skal stå

Betydning og bruk

være den som bestemmer;
Se: skap
Eksempel
  • sjefen bestemmer hvor skapet skal stå;
  • å bli fortalt hvor skapet skal stå;
  • veteranene viser hvor skapet skal stå
Artikkelside

bråsnar

adjektiv

Betydning og bruk

svært snar
Eksempel
  • hvis du er bråsnar, kan du sikre deg billetter
  • brukt som adverb:
    • de henter bråsnart noe fra skapet
Artikkelside

miksing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mikse

Betydning og bruk

det å blande noe sammen
Eksempel
  • miksing av musikk

Faste uttrykk

  • triksing og miksing
    det å ordne noe på en kreativ måte
    • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
    • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet
Artikkelside

skap 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk schap

Betydning og bruk

  1. oppbevaringsmøbel, oppbevaringsrom (med hyller og dører)
    Eksempel
    • rommet har to små skap;
    • lete i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger om det å holde noe hemmelig;
    i ord som skapdranker og skaphomse

Faste uttrykk

  • bestemme/fortelle/vise hvor skapet skal stå
    være den som bestemmer
    • sjefen bestemmer hvor skapet skal stå;
    • å bli fortalt hvor skapet skal stå;
    • veteranene viser hvor skapet skal stå
  • komme ut av skapet
    stå åpent fram med noe en har holdt hemmelig
Artikkelside

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

gjemme 2, gjømme

verb

Opphav

norrønt geyma, av gaum(r) ‘akt, oppmerksomhet’, opprinnelig ‘gi akt på, bevare’

Betydning og bruk

  1. plassere eller ha på et trygt sted;
    ta vare på
    Eksempel
    • vi må gjemme sjokoladen til lørdag;
    • hun har gjemt unna litt penger;
    • disse papirene er ingenting å gjemme på;
    • hun gjemte ordene i sitt hjerte
  2. dekke til;
    plassere på et trygt sted;
    Eksempel
    • han gjemte ansiktet i hendene;
    • husker du hvor vi gjemte nøkkelen?
    • katten gjemmer seg under spisebordet;
    • vi må gjemme oss!
  3. inneholde;
    Eksempel
    • dette skapet gjemmer på litt av hvert

Faste uttrykk

  • gjemme seg bak
    bruke en ting som påskudd for å unngå noe;
    unnskylde seg med
    • han gjemte seg bak raske replikker;
    • du gjemmer deg bak taushetsplikten
Artikkelside

eiendom

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt eign femininum

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dette skapet er min eiendom
  2. jordstykke, ofte med hus, som en eier
    Eksempel
    • dette er min eiendom;
    • annenmanns eiendom;
    • eiendom til salgs

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

skjelett i skapet

Tyding og bruk

noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult;
Sjå: skjelett
Døme
  • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside

q-tips, q-tip

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke; etter engelsk quality og tip

Tyding og bruk

tynn pinne med bomull i begge endane til å reinse noko med;
Døme
  • ver forsiktig med å putte q-tips i øyra;
  • q-tipsane stod i skapet
Artikkelside

skap 2, skåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schap

Tyding og bruk

  1. lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
    Døme
    • det var rikeleg med skap på soveromma;
    • gøyme ting i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i samansetningar om det å skjule noko;
    i ord som skapdrikkar og skaphomse

Faste uttrykk

  • fortelje/seie/vite kvar skapet skal stå
    vere den som tek avgjerder
    • konkurrentane fortel kvar skapet skal stå;
    • sjefen har sagt kvar skapet skal stå;
    • ho veit kvar skapet skal stå
  • kome ut av skapet
    stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside

moke 2

moka

verb
kløyvd infinitiv: moka

Opphav

norrønt moka; av møk

Tyding og bruk

  1. flytte masse med spade, skuffe eller liknande;
    skufle unna
    Døme
    • moke veg i snøen;
    • dei mokar snø heile vinteren;
    • vi må moke i fjøset
  2. slå, kaste eller sparke hardt og planlaust;
    Døme
    • moke ballen ut frå mål;
    • eg moka tinga mine inn i skapet

Faste uttrykk

  • moke i seg
    leggje dugeleg innpå med mat
Artikkelside

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    1. i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    2. om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    1. nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    2. ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    3. utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    4. rett og slett;
      verkeleg (5), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    1. gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    2. hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside

fordi, for di

subjunksjon

Opphav

norrønt fyrir því at ‘for det at’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    på grunn av at;
    Døme
    • eg går fordi eg må;
    • ho flytta fordi ho fekk ny jobb
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål;
    for at
    Døme
    • vi har lover fordi vi skal vise kva som er rett og gale

Faste uttrykk

  • fordi om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    jamvel om, enda om
    • skapet kan vere bra fordi om det er brukt
Artikkelside