Bokmålsordboka
gjemme 2, gjømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjemme | gjemmer | gjemte | har gjemt | gjem! |
| å gjømme | gjømmer | gjømte | har gjømt | gjøm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjemt + substantiv | gjemt + substantiv | den/det gjemte + substantiv | gjemte + substantiv | gjemmende |
| gjømt + substantiv | gjømt + substantiv | den/det gjømte + substantiv | gjømte + substantiv | gjømmende |