Bokmålsordboka
rane
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rane | raner | rana | har rana | ran! |
ranet | har ranet | |||
rante | har rant |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rana + substantiv | rana + substantiv | den/det rana + substantiv | rana + substantiv | ranende |
ranet + substantiv | ranet + substantiv | den/det ranede + substantiv | ranede + substantiv | |
den/det ranete + substantiv | ranete + substantiv | |||
rant + substantiv | rant + substantiv | den/det rante + substantiv | rante + substantiv |
Opphav
av ranBetydning og bruk
begå et ran;
røve, plyndre, stjele
Eksempel
- rane en bank;
- de ranet til seg penger;
- rane til seg politisk makt