Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

svivørde

verb

Opphav

norrønt svívirða

Betydning og bruk

vise forakt for;
gjøre til skamme;
Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som uttrykker sannheten;
    Eksempel
    • være ærlig mot noen;
    • si en sin ærlige mening;
    • for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
    • brukt som adverb:
      • nå trenger jeg at du svarer ærlig;
      • jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
  2. som følger eller gjør det som er rett;
    Eksempel
    • en ærlig og tro tjener;
    • tjene penger på ærlig vis;
    • at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
  3. brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside

ærlig talt

Betydning og bruk

når sannheten skal sies;
Se: ærlig
Eksempel
  • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside

unnse seg

Betydning og bruk

Se: unnse
Eksempel
  • hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
Artikkelside

skamme seg

Betydning og bruk

føle skam;
bli skamfull;
Se: skamme
Eksempel
  • han skammer seg over kroppen sin;
  • du skulle skamme deg
Artikkelside

ikke ta fem cent for

Betydning og bruk

ikke unnse, skamme seg, vike tilbake for;
Se: cent
Eksempel
  • hun tar ikke fem cent for å fornærme noen
Artikkelside

gjøre skam på

Betydning og bruk

Se: skam
  1. skjemme ut, vanære
    Eksempel
    • gjøre skam på familien;
    • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
  2. motbevise tydelig;
    gjøre til skamme
    Eksempel
    • laget gjorde skam på spådommene
Artikkelside

ikke ta fem øre for

Betydning og bruk

ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
Se: fem
Eksempel
  • han tar ikke fem øre for å forråde henne
Artikkelside

unnse

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘se vekk fra’; samme opprinnelse som tysk (sich) entsehen

Faste uttrykk

  • unnse seg
    skamme seg;
    kvi seg
    • hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
Artikkelside

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    føle skam;
    bli skamfull;
    skjemmes
    • han skammer seg over kroppen sin;
    • du skulle skamme deg
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

svivyrde, svivørde

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon tvi og vyrde (2

Tyding og bruk

syne forakt for;
gjere til skamme;
Artikkelside

unnsjå

verb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘sjå vekk frå’

Faste uttrykk

Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    kjenne skam;
    bli skamfull;
    skjemmast
    • ho skammar seg over foreldra sine;
    • du skulle skamme deg
Artikkelside

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. sterkt negativt omdøme;
    Døme
    • føre skam over nokon;
    • leve i skamma;
    • dei sat der med skamma;
    • fy for skam!
  2. handling, eigenskap, tilstand eller liknande som er årsak til skam (1)
    Døme
    • det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
  3. person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
    Døme
    • han er ei skam for heile bygda;
    • boka er ei skam for forlaget
  4. kjensle for kva som sømer seg;
    det å skamme seg;
    Døme
    • han vart heit av skam;
    • ho raudna av skam;
    • dei åtte ikkje skam i livet
  5. Døme
    • det er både synd og skam;
    • det er både skam og skade;
    • skam få den som seier slikt
  6. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig og skadeleg verknad;
  7. brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • for skams skuld
    for å unngå skam;
    for ikkje å ta seg dårleg ut
  • gjere skam på
    1. skjemme ut, vanære
      • dei gjorde ikkje skam på klubben
    2. motprove tydeleg;
      gjere til skamme
      • dei gjorde skam på spådomane
  • gjere til skamme
    vise at noko ikkje er rett;
    motprove, avsanne
    • alle argumenta er gjorde til skamme
  • skam å seie
    dessverre
Artikkelside

fy

interjeksjon

Opphav

norrønt fy; lydord som opphavleg etterliknar ein spyttelyd

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje avsky eller klandring
Døme
  • fy for ei lukt!
  • fy skamme deg!

Faste uttrykk

  • fy faen
    brukt for å uttrykkje sinne, avsky eller annan reaksjon
    • fy faen, så ekkelt!
  • fy flate
    brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy flate, for nokre pappskallar!
  • fy søren
    brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy søren, som dei åt!
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til helvete til flaks!
  • fy til katta
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til katta, så mykje arbeid det er!
  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
    ikkje ta fem cent for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside

cent

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin centum ‘hundre’

Tyding og bruk

skiljemynt verd hundredelen av hovudmynten
Døme
  • 1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent;
  • 1 euro = 100 cent

Faste uttrykk

  • ikkje ein cent
    ingen pengar;
    (absolutt) ingenting
    • han eig ikkje ein cent
  • ikkje ta fem cent for
    ikkje unnsjå, skamme seg, vike tilbake for;
    ikkje ta fem øre for
    • ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside

unnsjå seg

Tyding og bruk

Sjå: unnsjå
Døme
  • han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt
Artikkelside

ikkje ta fem øre for

Tyding og bruk

ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
Sjå: fem
Døme
  • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
Artikkelside