Bokmålsordboka
håne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å håne | håner | håna | har håna | hån! |
| hånet | har hånet | |||
| hånte | har hånt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| håna + substantiv | håna + substantiv | den/det håna + substantiv | håna + substantiv | hånende |
| hånet + substantiv | hånet + substantiv | den/det hånede + substantiv | hånede + substantiv | |
| den/det hånete + substantiv | hånete + substantiv | |||
| hånt + substantiv | hånt + substantiv | den/det hånte + substantiv | hånte + substantiv | |
Opphav
av hånBetydning og bruk
vise forakt for;
Eksempel
- håne noen for noe;
- håne noens minne;
- føle seg hånet