Bokmålsordboka
skamme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skamme | skammer | skamma | har skamma | skam! |
skammet | har skammet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skamma + substantiv | skamma + substantiv | den/det skamma + substantiv | skamma + substantiv | skammende |
skammet + substantiv | skammet + substantiv | den/det skammede + substantiv | skammede + substantiv | |
den/det skammete + substantiv | skammete + substantiv |
Opphav
norrønt skamma ‘skjemme, vanære’Faste uttrykk
- skamme segføle skam;
bli skamfull;
skjemmes- han skammer seg over kroppen sin;
- du skulle skamme deg