Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
152 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

assist

substantiv hankjønn

Uttale

asisˊt eller  æsˊsist

Opphav

fra engelsk ‘hjelpe’

Betydning og bruk

i lagidrett: målgivende pasning
Artikkelside

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • naboen passer huset i ferien;
  • de glemte å passe tiden;
  • pass dine egne saker!
  • jeg passet hunden sist torsdag

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere;
    • pass deg for ulven!
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

posthum

adjektiv

Opphav

sammenblandet av latin posthumus ‘sist født’, humus ‘jord’ og humare ‘begrave’

Betydning og bruk

  1. om åndsverk: som er gitt ut etter opphavspersonens død
    Eksempel
    • en posthum utgivelse av alle hans dikt
  2. om eldre forhold: som er født etter farens død
  3. brukt som adverb: etter døden;
    Eksempel
    • boka ble gitt ut posthumt
Artikkelside

vårfiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fiske om våren eller sist på vinteren
Eksempel
  • i år var det godt vårfiske
Artikkelside

sist, men ikke minst

Betydning og bruk

til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi;
Se: sist
Artikkelside

sist av alt

Betydning og bruk

framfor alt ikke;
helst ikke;
Se: sist
Eksempel
  • det ville jeg sist av alt gjøre
Artikkelside

de siste ting

Betydning og bruk

forhold som gjelder døden og livet etter døden eller som gjelder endetiden;
Se: sist
Artikkelside

sistnevnt

adjektiv

Betydning og bruk

som er nevnt eller omtalt sist av to eller flere
Eksempel
  • den sistnevnte av de to
Artikkelside

sisten

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av sist (1

Betydning og bruk

  1. sistemann i lek
    Eksempel
    • bli sisten
  2. barnelek der det gjelder å nå igjen en deltaker og gi hen et slag idet en roper ‘sisten!’
    Eksempel
    • gi en sisten
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

eldast

verb

Opphav

norrønt eldast; av elde (4

Tyding og bruk

bli gammal eller eldre;
Døme
  • byrje å eldast;
  • eldast seint;
  • dei har eldst sidan sist
Artikkelside

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke;
    • eg merka på han at noko var annleis

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

posthum

adjektiv

Opphav

samanblanding av latin posthumus ‘sist fødd’, humus ‘jord’ og humare ‘gravleggje’

Tyding og bruk

  1. om åndsverk: som er gjeve ut etter at opphavsmannen er død
    Døme
    • ei posthum utgjeving av ei rekkje dikt
  2. om eldre forhold: som er fødd etter at faren er død
  3. brukt som adverb: etter døden;
    Døme
    • han fekk prisen posthumt
Artikkelside

vårfiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fiske om våren eller sist på vinteren
Døme
  • dra på vårfiske i Finnmark
Artikkelside

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil (1 og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    Døme
    • eit stygt gjel;
    • gjela vart laga under sist istid
  2. i overført tyding: skilje (1;
    Døme
    • det er eit gjel mellom meiningane deira
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

takk for sist

Tyding og bruk

Sjå: sist, takk
  1. brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
  2. brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
Artikkelside

sist, men ikkje minst

Tyding og bruk

til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie;
Sjå: sist
Artikkelside

sist av alt

Tyding og bruk

framfor alt ikkje;
helst ikkje;
Sjå: sist
Døme
  • det var no det eg sist av alt ville
Artikkelside