Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Betydning og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
i ord som eminent, frekvent og resistent
Artikkelside

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-verb
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: passiv (1 som en får ved å legge til ‘-s’ til stammen av et verb
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-passiv
Artikkelside

tjue

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, opprinnelig ‘to-ti’

Betydning og bruk

grunntallet 20
Eksempel
  • det skjedde for tjue år siden;
  • hun fyller 20 år i morgen
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opprinnelig trolig sideform av nær (2

Betydning og bruk

på hvilket tidspunkt
Eksempel
  • når går toget?
  • jeg vet ikke når han kommer

Faste uttrykk

  • når som helst
    på hvilket som helst tidspunkt
    • det kan bli alvor når som helst
Artikkelside

jeg 2

pronomen

Opphav

sideform til norrønt ek, av eldre urnordisk eka

Betydning og bruk

jamfør min (1;
1. person entall
Eksempel
  • arme meg!
  • trøste og bære meg!
  • du er meg en luring;
  • du er større enn jeg eller meg;
  • det er bare jeg eller meg;
  • jeg tar med meg boka mi
Artikkelside

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;
Artikkelside

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål
Artikkelside

be-

prefiks

Opphav

fra lavtysk; trykksvak sideform av bi- (1

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig;
    i ord som bebo og besvare
  2. prefiks (1) brukt for å avlede verb av adjektiv;
    i ord som beriktige, berolige og berike
  3. prefiks (1) brukt for å danne verb av substantiv;
    i ord som befolke og bemanne
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

syndre

adjektiv

Opphav

sideform av norrønt syðri, samanheng med suðr; jamfør synst

Tyding og bruk

Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
  2. i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb, til dømes ‘undres’ av ‘undre’;
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-passiv
  2. i bokmål: passiv (1 som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb
Artikkelside

tjue

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, opphavleg ‘to-ti’

Tyding og bruk

grunntalet 20
Døme
  • det skjedde for tjue år sidan;
  • han fyller 20 år i morgon
Artikkelside

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opphavleg truleg sideform av nær (2

Tyding og bruk

kva tid, kor snart
Døme
  • når går toget ?
  • eg veit ikkje når han kjem

Faste uttrykk

  • når som helst
    kva tid som helst;
    kva tid det så er
    • du kan kome når som helst du vil!
Artikkelside

benning

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av belling

Tyding og bruk

skaft på støvel;
Artikkelside

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Tyding og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
Artikkelside

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside

glyfs

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

sideform til glufs

Tyding og bruk

glip, opning, skar
Døme
  • ei glyfs i fjellet
Artikkelside

klammeform, klammerform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga som ikkje kunne brukast i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som var sett i klammer i ordlista;
Artikkelside