Bokmålsordboka
bemanne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bemanne | bemanner | bemanna | har bemanna | bemann! |
| bemannet | har bemannet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bemanna + substantiv | bemanna + substantiv | den/det bemanna + substantiv | bemanna + substantiv | bemannende |
| bemannet + substantiv | bemannet + substantiv | den/det bemannede + substantiv | bemannede + substantiv | |
| den/det bemannete + substantiv | bemannete + substantiv | |||
Uttale
bemanˊneOpphav
av lavtysk bemannenBetydning og bruk
forsyne med mannskap
Eksempel
- bemanne et fartøy;
- bemanne en kanon;
- stasjonen er ikke bemannet etter klokka 17