Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
193 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

underledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: del av frase eller setning som karakteriserer en overordnet del;
til forskjell fra overledd
Eksempel
  • ‘svært’ er underledd i ‘svært god’
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

valgspråk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

slående ord eller setning som gir uttrykk for det en person, forening eller lignende arbeider for
Eksempel
  • kongens valgspråk er ‘Alt for Norge’
Artikkelside

ytring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ytre (3

Betydning og bruk

  1. det å ytre noe
    Eksempel
    • unngå ytring av hat på internett
  2. noe som blir ytret;
    Eksempel
    • frimodige ytringer;
    • politiske ytringer;
    • bli utsatt for hatefulle ytringer
  3. i språkvitenskap: selvstendig setning eller sekvens av ord
Artikkelside

innskutt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om våpen: som er prøvd ut og stilt inn
    Eksempel
    • en innskutt rifle
  2. som er føyd eller satt inn i noe
    Eksempel
    • en innskutt setning;
    • få renter på det innskutte beløpet i banken
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

formelt subjekt

Betydning og bruk

ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt;
Eksempel
  • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

tekstavsnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av tekst (1), skilt ut med mellomrom eller med innrykk før første setning;
Eksempel
  • dette tekstavsnittet var virkelig godt skrevet
Artikkelside

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og mål (2

Betydning og bruk

  1. spørrende setning eller ytring
    Eksempel
    • stille noen et spørsmål;
    • rette et spørsmål til noen;
    • et nærgående spørsmål
  2. henvendelse
    Eksempel
    • det har vært spørsmål etter deg
  3. sak eller forhold som en drøfter, diskuterer, undersøker eller lignende
    Eksempel
    • utenrikspolitiske spørsmål;
    • brennbare spørsmål;
    • han fikk spørsmål om middelalderen på eksamen
  4. noe som er usikkert
    Eksempel
    • det er et annet spørsmål;
    • om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjørende punktet
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det
  • uten spørsmål
    uten å tvile eller nøle;
    uten innvendinger
    • saken ble vedtatt uten spørsmål
  • være et spørsmål om
    dreie seg om;
    være tale om;
    være en forutsetning
    • dette er et spørsmål om liv eller død;
    • hele saken var et spørsmål om penger;
    • om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid
Artikkelside

formelt objekt

Betydning og bruk

trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning;
Se: objekt
Eksempel
  • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
Artikkelside

Nynorskordboka 101 oppslagsord

underledd

substantiv inkjekjønn

underled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: del av frase eller setning som karakteriserer ein overordna del;
til skilnad frå overledd
Døme
  • 'svært' er underledd i 'svært god'
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegner, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

valspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

slåande ord eller setning som gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
Døme
  • ‘Alt for Noreg’ er valspråket til kongen
Artikkelside

valord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slåande ord eller setning som gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
Døme
  • ‘Alt for Noreg’ er valordet til kongen
Artikkelside

zeugmatisk

adjektiv

Uttale

seugmaˊtisk, søygmaˊtisk eller  sæugma´tisk

Tyding og bruk

som gjeld eller inneheld zeugma
Døme
  • ei zeugmatisk setning
Artikkelside

ytring 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ytre (3

Tyding og bruk

  1. det å ytre noko
    Døme
    • ytring av glede
  2. noko som blir ytra;
    Døme
    • frimodige ytringar om riksstyret;
    • kome med politiske ytringar;
    • slå ned på hatefulle ytringar
  3. Døme
    • kapitalismen har ulike ytringar
  4. i språkvitskap: sjølvstendig setning eller sekvens av ord
Artikkelside