Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
313 treff

Bokmålsordboka 158 oppslagsord

S 1, s 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • liten s;
  • stor S;
  • s kommer før t i alfabetet;
  • han har problemer med å uttale s-er
Artikkelside

S 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet svovel
  2. symbol for sør (1, 1)
  3. symbol for siemens
Artikkelside

S 3

forkorting

Betydning og bruk

om eldre forhold: forkorting for skolekarakteren ‘særdeles tilfredsstillende’ eller ‘særs godt’
Eksempel
  • prestasjonen stod til S
Artikkelside

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-verb
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Uttale

studentiko´s

Opphav

med gresk endelse -ikos; av student

Betydning og bruk

som hører til studentlivet;
munter, gemyttlig
Eksempel
  • studentikost samvær
Artikkelside

strabasiøs

adjektiv

Uttale

strabasiø´s

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som tar på fysisk;
anstrengende, slitsom
Eksempel
  • en strabasiøs reise
Artikkelside

strabas

substantiv hankjønn

Uttale

straba´s

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk ‘overanstrengelse’

Betydning og bruk

særlig i flertall: anstrengende eller trettende oppgave;
anstrengelse, slit, påkjenning
Eksempel
  • hvile ut etter strabasene
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: passiv (1 som en får ved å legge til ‘-s’ til stammen av et verb
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-passiv
Artikkelside

fideikommiss

substantiv intetkjønn

Uttale

fideikomisˊs eller  fideiˊkomis

Opphav

fra latin ‘betrodd (gods)'

Betydning og bruk

eiendom eller formue som går i arv og som ikke kan selges eller deles opp av innehaveren
Eksempel
  • forbud mot fideikommisser
Artikkelside

T 1, t 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • liten t;
  • stor T;
  • T kommer etter S i alfabetet;
  • turstier er merket med en stor, rød T
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

S 1, s 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • liten s;
  • stor S;
  • s kjem etter r i alfabetet;
  • han har problem med å uttale s-ar
Artikkelside

S 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet svovel
  2. symbol for sør (1, 1)
  3. symbol for siemens
Artikkelside

S 3

forkorting

Tyding og bruk

om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘særs godt’ eller ‘særs tilfredsstillande’
Døme
  • få S til eksamen
Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
  2. i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb, til dømes ‘undres’ av ‘undre’;
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Uttale

studentiko´s

Opphav

med gresk ending -ikos; av student

Tyding og bruk

som høyrer til studentlivet;
lettliva, gemyttleg
Døme
  • studentikost samvære
Artikkelside

strabasiøs

adjektiv

Uttale

strabasiø´s

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som tek på fysisk;
hard, slitsam, stri
Døme
  • ei strabasiøs reise
Artikkelside

strabas

substantiv hankjønn

Uttale

straba´s

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk ‘forrøyning’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: anstrengande eller trøyttande oppgåve;
påkjenning, slit, utmatting
Døme
  • kvile ut etter strabasane
Artikkelside

sine loco

adverb

Opphav

latin ‘utan stad’

Tyding og bruk

om prenta skrift: utan oppgjeven prentestad;
forkorta s.l.
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-passiv
  2. i bokmål: passiv (1 som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside