Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
316 treff
Bokmålsordboka
159
oppslagsord
S
1
I
,
s
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
s
Eksempel
liten s
;
stor S
;
s kommer før t i alfabetet
;
han har problemer med å uttale s-er
Artikkelside
S
2
II
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
svovel
symbol for
sør
(
1
I
, 1)
symbol for
siemens
Artikkelside
S
3
III
forkorting
Betydning og bruk
om eldre forhold:
forkorting
for skolekarakteren ‘særdeles tilfredsstillende’
eller
‘særs godt’
Eksempel
prestasjonen stod til S
Artikkelside
ters
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
teer
(
t
)
s
Betydning og bruk
liten trekloss som brukes som stopper i
øyet
(
1
I)
på et tau
eller
til å utvide et slikt øye
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
(1)
Eksempel
en bil med
stive
fjærer
;
skiene var altfor
stive
;
jeg hadde harde og
stive
støvler
;
skjorta hadde stiv snipp
;
han har
stivt
, strittende hår
;
hun hadde et
stivt
bein
tykk
(5)
Eksempel
fløten ville ikke bli
stiv
urørlig
(1)
Eksempel
jeg ble
stiv
av skrekk
støl
(
2
II)
Eksempel
begynne å bli gammel og
stiv
erigert
Eksempel
en stiv penis
lite naturlig
;
ufri
(4)
,
tilgjort
Eksempel
et
stivt
smil
;
hun er litt stiv og keitete
ubøyelig
(2)
;
hardnakket
(1)
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
dyktig
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
sikker
(5)
Eksempel
jeg er ikke så
stiv
i fransk
urimelig
(3)
,
ublu
Eksempel
restauranten hadde
stive
priser
om vær: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blåste stivt
hel og full
Eksempel
vi satt stille i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stiv som en stokk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
strabasiøs
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
strabasiø´s
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
som tar på fysisk
;
anstrengende, slitsom
Eksempel
en strabasiøs reise
Artikkelside
romanes
substantiv
intetkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Uttale
romane´s
Opphav
jamfør
rom
(
2
II)
Betydning og bruk
indoarisk
språk som snakkes av folkegruppa
rom
(
2
II)
;
til forskjell fra
romani
Eksempel
romanes er brukt av romer i Norge
Artikkelside
minutiøs
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
minutsiøˊs
eller
minusiøˊs
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
nylatin
;
av
latin
minutiae
‘småting’, av
minuere
‘forminske’
Betydning og bruk
omhyggelig
;
nøyaktig
(3)
,
detaljert
Eksempel
et
minutiøst
arbeid
;
en
minutiøs
gransking
Artikkelside
s-verb
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
i nynorsk: tidligere
sideform
av
st-verb
Artikkelside
studentikos
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
studentiko´s
Opphav
med
gresk
endelse
-ikos
;
av
student
Betydning og bruk
som hører til studentlivet
;
munter, gemyttlig
Eksempel
studentikost
samvær
Artikkelside
Nynorskordboka
157
oppslagsord
S
1
I
,
s
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
s
Døme
liten s
;
stor S
;
s kjem etter r i alfabetet
;
han har problem med å uttale s-ar
Artikkelside
S
2
II
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
svovel
symbol for
sør
(
1
I
, 1)
symbol for
siemens
Artikkelside
S
3
III
forkorting
Tyding og bruk
om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘særs godt’
eller
‘særs tilfredsstillande’
Døme
få S til eksamen
Artikkelside
gysje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
gys
(
s
) ‘gjøn’
;
samanheng
med
gyse
(
1
I)
og
gøyse
(
2
II)
Tyding og bruk
urimeleg forteljing, skrøne
;
(laust) rykte
Døme
fortelje gysjer
;
det går ei gysje om dei
Artikkelside
ters
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
teer
(
t
)
s
Tyding og bruk
liten trekloss brukt som stoppar i
auget
(
1
I)
på eit tau eller til vide ut eit slikt auge
Artikkelside
romanes
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
romane´s
Opphav
jamfør
rom
(
2
II)
Tyding og bruk
indoarisk
språk som folkegruppa
rom
(
2
II)
snakkar
;
til skilnad frå
romani
Artikkelside
pretensiøs
adjektiv
Vis bøying
Uttale
pretangsiøˊs
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
som har store
pretensjonar
;
kravstor
Døme
eit pretensiøst program
;
ein pretensiøs person
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
motsett
mjuk
(1)
Døme
ein bil med stive fjører
;
skiene var altfor stive
;
eg hadde harde og stive sko
;
boka har stiv perm
;
han har stivt, stritt hår
;
ho hadde ein stiv fot
tjukk
(3)
Døme
fløyten ville ikkje bli stiv
urørleg
(1)
Døme
eg vart stiv av skrekk
støl
(
2
II)
Døme
vere gammal og stiv
erigert
Døme
ein stiv penis
lite naturleg
;
ufri
(4)
,
tilgjord
Døme
eit stivt smil
;
ho er litt stiv og keitete
ubøyeleg
(2)
;
hardnakka
(1)
,
stivsinna
Døme
vere stiv og stri
dugande
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
trygg
(2)
Døme
han var ikkje så stiv i engelsk
urimeleg
(3)
,
dryg
(5)
Døme
butikken hadde nokså stive prisar
om vêr: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blæs stivt
heil og full
Døme
vi sat stille i to stive timar
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
kleise
1
I
kleisa
verb
Vis bøying
Opphav
av
kleis
Tyding og bruk
snakke ugreitt
;
lespe
;
vere
kleis
(1)
Døme
kleise på s-ane
tale barnespråk
Døme
kleise for ungane
Artikkelside
s-verb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: tidlegare
sideform
av
st-verb
i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb,
til dømes
‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100