Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder;
    • male med den bredeste penselen
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
    • nå ut til et bredere publikum
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt

reise 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bryte opp;
    fare av gårde;
    Eksempel
    • det er på tide å reise;
    • hun har reist fra mannen sin;
    • de reiste hjem i går
  2. Eksempel
    • jeg ser fram til at snøen reiser
  3. være på reise;
    Eksempel
    • reise rundt i verden;
    • de reiste med både buss, tog og båt;
    • de er ute og reiser nå;
    • jeg vil gjerne reise bort en tid
  4. om eldre forhold: dra fra sted til sted og selge en vare
    Eksempel
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noe;
    stjele
  • reise sin vei
    dra fra noen eller noe
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise

steinstøtte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå som en steinstøtte
  2. minnestøtte av stein
    Eksempel
    • det ble reist en steinstøtte til minne om hendelsen

alt 3

adverb

Opphav

nøytrum av all

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt fra hun var født
  2. Eksempel
    • alt det hun prøver, får hun det ikke til
  3. Eksempel
    • han er alt reist

Faste uttrykk

  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det

perfektum partisipp

Betydning og bruk

  1. form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
    Eksempel
    • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
  2. brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadd’ i ‘en skadd person’

presens futurum perfektum

Betydning og bruk

verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’;

preteritum perfektum

Betydning og bruk

verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’;

vidt og bredt

Betydning og bruk

mange steder;
overalt;
Se: bred
Eksempel
  • hun har reist vidt og bredt

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. sette i oppreist stilling;
    rette opp;
    sette opp
    Eksempel
    • reise opp en stige;
    • de reiser et nytt bygg på tomta;
    • han reiste seg opp fra sofaen
  2. skaffe til veie
    Eksempel
    • reise en hær;
    • klarer vi å reise nok penger til å kjøpe bygget?
  3. sette i gang;
    Eksempel
    • hun reiser en viktig debatt;
    • boka reiste en rekke innvendinger mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint;
    protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • hun reiste seg for en eldre dame på trikken;
      • vi reiste oss fra bordet
    2. gjøre motstand;
      gjøre opprør
      • bøndene reiste seg mot de høye skattene
    3. komme tilbake etter et nederlag
      • bedriften har reist seg etter konkursen
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

Nynorskordboka 43 oppslagsord

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

reisevand

adjektiv

Tyding og bruk

vand (1, 2) med å reise;
som har reist mykje;

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin;
    • vi reiste heim i går
  2. Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise

steinstøtte, steinstytte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå som ei steinstøtte
  2. minnestøtte av stein
    Døme
    • det vart reist ei høg steinstøtte på staden

forlaten

adjektiv

Tyding og bruk

som nokon har reist ifrå (eller svikta);
Døme
  • forlatne hus;
  • kjenne seg einsam og forlaten;
  • det stod ein forlaten koffert på perrongen

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet

seiast

verb

Opphav

norrønt segjast

Tyding og bruk

bli sagt;
bli fortalt
Døme
  • det kan ikkje seiast om alle;
  • det seiest du ikkje kjem på festen;
  • det sagdest at han hadde reist

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling;
    rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise opp ein stige;
    • dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum;
    • han reiste seg opp frå sofaen
  2. skaffe til vegar
    Døme
    • reise ein hær;
    • dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
  3. setje i gang;
    Døme
    • ho reiser ein viktig debatt;
    • boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Døme
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna;
    protestere
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • han reiste seg frå senga;
      • du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
    2. gjere motstand;
      gjere opprør
      • dei reiste seg mot uretten
    3. kome attende etter eit nederlag
      • laget reiste seg i andre omgang
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’