Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av middelalderlatin posta, egentlig ‘sted der posthester står oppstilt’

Betydning og bruk

  1. sted som tar imot, leverer ut og sender brev, pakker og lignende;
    Eksempel
    • gå på posten med et brev;
    • arbeide i Posten;
    • hente en pakke på posten
  2. institusjon som utvikler og utfører posttjenester;
    Eksempel
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller lignende sendt gjennom et postverk
    Eksempel
    • hente posten;
    • få et brev i posten;
    • stanse posten når en reiser på ferie

æreskompani

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(oppstilt) kompani (2) til ære for noen, særlig prominent gjest;
Eksempel
  • kongen inspiserte et æreskompani

æresgarde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(oppstilt) garde (1, 1) som er til stede som æresfølge, særlig for prominente gjester
Eksempel
  • den greske presidenten ble ønsket velkommen av en æresgarde

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘overblikk’; jamfør syn-

Betydning og bruk

  1. sammendrag (1) av innholdet i en bok, en film eller lignende
  2. tekstutgave der flere varianter av samme tekst, eller tekster som ligner hverandre, er oppstilt i prarallelle spalter, for eksempel en utgave av de tre første evangeliene;
    jamfør synoptiker

gjøre honnør

Betydning og bruk

om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
om enkeltperson: føre hånden til lua;

rekke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med rekke (4

Betydning og bruk

  1. ordnet gruppe av like eller lignende enheter;
    Eksempel
    • stå oppstilt på rekke;
    • rekker med soldater;
    • et pustehull i rekken av hverdager;
    • de må granske den lange rekken av skandaler
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
    Eksempel
    • virveldyrenes rekke
  3. i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekke
    tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
    til forskjell fra geometrisk rekke
  • en rekke
    mange;
    en hel del
    • komme med en rekke innvendinger
  • geometrisk rekke
    tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
    til forskjell fra aritmetisk rekke
  • i første rekke
    først og fremst
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
  • komme i andre rekke
    ikke være like viktig som noe annet

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    1. i stand
      • bilen er i orden igjen
    2. greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin honor ‘ære’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fortjene honnør for sin innsats
  2. militær hilsen, særlig rettet mot overordnet eller kongelig person
    Eksempel
    • bli begravet med militær honnør
  3. Eksempel
    • en honnør, takk!
  4. i bridge: hvert av de fem høyeste kortene i hver farge

Faste uttrykk

  • gjøre honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om enkeltperson: føre hånden til lua

slagorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: måte en hær er oppstilt på når den skal i slag (1, 6)

sluttet orden

Betydning og bruk

bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass;
Se: orden
Eksempel
  • bataljonen marsjerte i sluttet orden

Nynorskordboka 19 oppslagsord

æreskompani

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(oppstilt) kompani (2) til ære for nokon, særleg prominente gjester;
Døme
  • danne æreskompani for dronninga

æresgarde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(oppstilt) garde (1, 1) som er til stades for å ære nokon, særleg prominente gjester
Døme
  • den belgiske kongen vart teken imot av ein æresgarde

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    1. i stand
      • bilen er i orden
    2. greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

oppstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Døme
    • først var det oppstilling utanfor
  2. noko som er oppstilt
    Døme
    • ei imponerande oppstilling av veteranbilar
  3. måte noko er stilt opp på;
    Døme
    • ei alfabetisk oppstilling;
    • turnarar i stram oppstilling

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
    • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin honor ‘ære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det skal du ha honnør for
  2. militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
    Døme
    • bli gravlagd med militær honnør
  3. Døme
    • to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
  4. i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge

Faste uttrykk

  • gjere honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om einskildperson: føre handa til lua

svinefylking

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svínfylking

Tyding og bruk

om norrøne forhold: fylking (1) oppstilt som ein kile

slagorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: måte ein hær var oppstilt føre eit slag (1, 6)

slutta orden

Tyding og bruk

rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass;
Sjå: orden
Døme
  • drill og marsj er former for slutta orden

gjere honnør

Tyding og bruk

om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
om einskildperson: føre handa til lua;
Sjå: honnør